Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Nyere norske skuespill. Roll Anker, Halvorsen, Braaten, Øverland, Christensen. Av Alf Harbitz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
På ærens mark.
Ny ere norske skue sp ill
Roll Anker, Halvorsen, Br aal en, Øv erland,
Christensen
Av Alf Harbitz
D
VINNELIGE DRA MA TI KERE
er det ikke månge av i verden, og årsaken
skal være at kvinner har lite av konstruktiv
fantasi — sier mennene. Det kan være
tvilsomt om det egentlig er noe pålitelig
kjønnsmerke. Iallfall er det netop
konstruktiv fantasi som utmerker den eneste
kvinnelige norske dramatiker for tiden —
Nini Roll Anker. Det samme trekk finner
vi i fru Ankers romaner og fortellinger —
men her er det bare spørsmål om hennes
skuespill. Hver gang setter Nini Roll Anker
sig en ny opgave, ikke bare så at motivet er
nytt men utformningen en variant av tidligere
arbeider. Nei, hun bygger stykket anderledes
op helt fra grunnen, ny konstruksjon, ny stil,
hvert stykke med sin egen tone. Til dette
kommer en uredd, radikal tenkning og stor
menneskekunskap tvers over alle sociale
skranker. Fru Anker kan ut fra sine egne
iakttagelser legge et tverrsnitt gjennem
samfundet fra medlemmer av det kongelige hus
til fabrikkpikene, fra den stive gamle
embedsstand til kommunistiske agitatorer. Det finnes
hverken underklasse- eller
overklassehemnin-ger i hennes menneske-følelse. Men i hennes
uredde tenkning sitter det visst et lite, skjult
kompleks, den moderne overklasse-frykt for
ikke å være radikal nok. Derfor markerer fru
Anker sin intellektuelle sikkerhet.
Det første av hennes trykte skuespill,
Kirken, fra 1921, er et angrep på kirkens
holdning til krigen. Da diplomatene får
krigen istånd, svinger presten i stykket straks
over til en gammeltestamentlig lovprisning
av »hærskarernes gud». Han sier: »Kirken
velsigner ham, som går mot de ugudelige. Ti
vår fiende er Kristi fiende. -—- Vår herre
Jesus, var han ennu hos oss, han vilde gå
forrest i den hær vi sender mot landets fiende!
— Herren er med oss, himlen velsigner våre
våben.» Det rammer jo. Vi husker tonen,
»Gud er med oss», fra den gang
verdenskrigen brøt ut. Dette var kirkens store svik.
327
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
