Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Kilder til nyere norsk historie. Av Olaf Gjerløw
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olaf G j er Iø w
Statsråd, Ketil J. M. Motzfeldt.
f. eks. Johannes Steen, som blev rektor i
Tromsø og derefter i Stavanger i meget ung
alder, ovennevnte Ludvig Daae, som næsten
uten å be om det fikk de embeder han vilde
ha i sin hjembygd Sunnmør, samt hans nære
venner, senere statsminister Ole Richter og
senere statsråd Aimar Sørenssen. Johan
Sverdrup var her ikke med; men det skyldtes,
at han frivillig valgte å la stortingsflertallet
belønne sig med de hverv, det disponerte
over, og de pekuniære æresbelønninger, det i
rikelig monn- voterte ham.
»Den gamle regjering» kan overhodet ikke
forståes og dens virke ikke skildres på sandru
vis uten ved hjelp av et intimt kjennskap til
statsråd Mantheys dagbøker.
Statsråd Ketil Motzfeldt var en
personlighet helt for sig selv, himmelvidt forskjellig
fra Manthey. Han levet fra 1814 til 188g,
var sønn av den høit förtjente militær og
politiker fra Eidsvoll og senere, statsråd Peter
Motzfeldt, og blev selv utdannet som
sjø-offiser. Innen marinen nådde han ikke lenger
enn till premierløitnant, fordi såmange andre,
civile hverv trakk ham over i ånnen
virk-somhet. Således var han tre år chef for
op-lodningsarbeidene ved kysten nordpå, senere
etpar år ekspedisjonschef i
indredepartementet under statsråd Frederik Stang; han
utførte derunder sitt livs største bedrift, en
revolusjonerende omordning av Lofotfisket.
Det var forlengst stivnet i initiativdrepende
former med fiskerne som en slags livegne —■
sønn efter far — hos de forskjellige væreiere.
Motzfeldt opstillet maksimen: »Fritt hav og
fritt fiske», i stedet for den gjeldende regel,
hvorefter Lofothavet var delt mellem
vær-eierne slik at bare »deres» fiskere fikk drive
fangst på området foran hvert vær. Han
kjempet sitt syn frem til flertall i en nedsatt
kommisjon, skrev dennes forslag, avfattet
som ekspedisjonschef departementets
propo-sisjon i saken, gikk av som departemental
tjenstemann og blev stortingsmann for
Christiania. I tinget var han den virkelige forfatter
av den bifallende innstilling i saken og drev
den nye Lofotlov igjennem i 1857. Reformen
møtte imidlertid likefrem revolusjonær
motstånd i Lofoten, både fra væreiernes og
fiskernes side; Motzfeldt lot sig derför opnevne
som opsynschef både i 1858 og 1859 og
gjennemførte nyordningen med den barske
myndighet som var ham egen. Få år efter
kunde ingen tenke sig å vende tilbake til
den gamle stagnasjons-tilstand.
Denne bedrift gav Ketil Motzfeldt stor
anseelse. Han blev i 1857 generalpostdirektør
— et embede som bare han kom til å beklæde
•—■ og i august 1860 blev han kält til statsråd
og chef for marine- og postdepartementet. Det
var i denne tid hans svoger Chr.
Birch-Reichenwald var den ledende i den norske
regjering. De to svogre måtte gå ut allerede
i desember 1861 som følge av krisen på
statholderpostens ophevelse, den første bitre
unionstvist mellem Norge og Sverige,
hvorunder Carl XV blev tvunget til å gå fra sitt
til nordmennene givne løfte om sanksjon på
grunnlovsendringen om stillingens avskaffelse.
Ledende medlem av regjeringen blev nu
statsråd, senere statsminister Frederik Stang, som
i nogen år av helbredsgrunner hadde stått
utenfor det politiske liv. Og fra dette
statsrådskifte i desember 1861 stammer den bitre
personlige uoverensstemmelse innen norsk
konservatisme mellem fraksj onen Stang på den ene
side, Birch-Reichenwald og Ketil Motzfeldt
på den ånnen; den kom til å sette dype spor
i norsk politikk helt ut til i 1880-årene.
Den kortvarige statsrådstj eneste blev Ketil
Motzfeldts siste embedsvirke. Ennu ikke 50
aar gammel gikk han over i pensjonistenes
stand og kjøpte sig en gård i Jarlsberg og
Larviks amt — sikkert i den tanke å komme
på stortinget derfra. Det lyktes ham dog
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
