Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Apropos norsk kunstlitteratur i 1937. En revy og noget mere. Av Anders Bugge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders Bugge
Jens Thi is.
sognet til, »Slegten fra 1814» og arbeidet sig
bakover. Både maleriet og skulpturen i tiden
fra reformasjonen til oplosningen av
riks-fellesskapet med Danmark fikk han i
hoved-saken klarlagt. I nogen grad var det samme
tilfelle med arkitekturen, som spiller en stor
rolle i hans verk om »Norske haver i gammel og
ny tid». Under arbeidet med de hjemlige
emner var han imidlertid stadig opmerksom
på sammenhengen med utviklingen ute i
Europa, skrev bl. a. om »Italiensk renæssance
og barok i havekunst og bykunst». Blandt
de eldre hadde Schnitler mest fellesskap med
Aubert, var likesom han en representant
for den gamle embedsmannskultur med åpent
öie for de klassiske verdier og sterkt optatt
av å gi dem innflydelse i vårt dannelsesliv.
Han oplevet enndog 1920-årenes nyklassisisme
i arkitekturen, var dens kunsthistoriske
tals-mann, og blev spart for å se denne retning
blomstre av.
I utforskningen av den efterreformatoriske
tids kunst fortsatte Schnitler i virkeligheten
et arbeide som Harry Fett (1875— )
hadde brutt banen for med sin bok om »Norges
kirker i det 16. og 17. århundrede», hvor han
trak op hovedlinjene i utviklingen gjennem
de to förste hundredår efter
religionsförändringen og knyttet de forskjellige verker til
bestemte navn. Ikke minst i forbindelse
med sitt virke som riksantikvar har Fétt
öket og utdypet kunnskapen om denne meget
miskjente og misforståtte »dansketid»,
således at den organiske sammenheng mellem
kunsten i det nye Norge og sagatidens Norge
er blitt en kjensgjerning. Og studiet av
middelalderens norske kunst har han
organi-sert efter den moderne videnskaps metoder.
Derved fruktbargjorde han arbeide som
tidligere var utfört bl. a. av antikvar Nicolaysen,
skolebestyrer Bendixen, riksantikvar H. M.
Schirmer, arkitekt Johan Meyer og ikke å
forglemme Lorentz Dietrichson. Selv bragte
han frem et overordentlig stort og viktig
nytt materiale. Når vi nu er fortrolig med vår
middelalders rike kunst, kjenner skiftningene
i den og fornemmer den like så levende som
betydelig senere tiders kunst herhjemme, så
skyldes det aller mest Harry Fett.
Hermed er vi ikke tilbunds i hans
over-f lödighetshorn. Han anser forvisst ikke noget
menneskelig å være sig fremmed, og hans mot
til å binde an med det menneskelige kjenner
like litet av skranker. I ennu höiere grad enn
den eldre norske kunsthistorie arbeider han
på bred basis, og gjör det i stigende
utstrek-ning, eksperimenterer mere og mere. Hans
kjæreste litteraturform er essayet.
De som skriver om Fett glemmer sjelden
å oplyse om at han også er fabrikkeier, altså
ikke bare videnskapsmann. Om årsaken ligger
heri skal være usagt, men måten å finne
frem på röber iallfall det praktiske menneske.
Thiis söker samvær med historiens personer,
lever med i deres virksomhet og kamp lik
skuespilleren som lever sig inn i et drama.
På den måten pröver han å. opheve
avstan-den mellem nutiden og fortiden, gjör det
virkelig også innenfor de givne grenser. Fett
nytter det nye og det nærværende til
forståelse av det forgangne på en endnu
mere aktiv måte. Han lar Karl Marx avlegge
Holberg visitt i Kjöbenhavn, sette sig i en
litt stivbent Queen Anne-stol og diskutere
politikk med den radikale baron. Da Fett
selv var i Cairo sökte han endog audiens
hos kong Soser som viste sig vei hjemme i
Hegels filosofi og istand til å gi gode råd i
diverse moderne spörsmål. Også
stenaldermentalitet diskutertes med Sosers statue.
Fett fölger — sier han — bare nogen av
antikkens og renessansens beste historikere
når han stiller både menneskene og »verkene
i arkæologiens eller kunstens verden op mot
296
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
