- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiosjunde årgången. 1938 /
295

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Apropos norsk kunstlitteratur i 1937. En revy og noget mere. Av Anders Bugge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Apropos norsk kunstlitteratur i 1937

I sin bok av ifjor »Kunst, gammel og ny»
har Thiis ganske visst ikke tatt med noget
emne fra det som er hans hovedområde:
nyere norsk billedkunst. Det samlede
storverk om denne kunst er det jo han som har
skrevet: »Norske malere og billedhuggere»
For de övrigere grener av hans produksjon
er boken av 1937 imidlertid meget
representativ: »Leonardos »Mona Lisa» i
kunsthistorisk belysning» og »Caravaggio og
hans fölge» gir gode prover på interessen
for Italia som optok ham så sterkt i hans
förste tid. Med sin intensive livsutfoldelse
måtte selvfölgelig den italienske renessanse
fengsle ham i særlig grad. Sin ånnen store
kjærlighed fransk kunst, bekjenner Thiis i de
fire avhandlinger: »Dager i Chartres», »Fransk
malerkunst i 18. århundre», »Eugène Delacroix»
og »Auguste Renoir. Den franske kvinnes
maler». Til fransk såvel som til italiensk
kunsthistorie har Thiis gitt bidrag mere enn
nogen ånnen norsk kunsthistoriker.

I den sisste boken betegner bare avhand_
lingen om Caravaggio et nytt kapitel i hans
forfatterskap. De övrige emner har han
behandlet tidligere, mange ganger og ofte
inngående. Til gjengjeld er denne
forsvarstale, som man vei må kalde det, særdeles
typisk for Thiis. Han har nyttet anledningen
til å rettferdiggjöre en av kunstens mest
beryktede skikkelser, til å vise at Caravaggio
med sine utskeielser og sin unektelige
brutalitet allikevel först og fremst var »den store
og samvittighetsfulle arbeider i sin kunst og
det store nyskapende geni, som har funnet
virkelig nye veier for moderne kunst». »Uten
Caravaggio — ingen Rembrandt og ingen
Yermeer! Uten Caravaggio — ingen Géricault,
ingen Courbet og ingen Daumier! Det er
sannheten», sier Thiis, »for å sette saken på
spissen og si det paradoksalt.» »Barokkens
store romantikker» var Caravaggio. Og hans
kunst likefullt som hans liv fyldt av
virkelig-het, av kamp, av overskudd på kraft, av
brudd på konvensjonen, av lys, av mörke,
av farver, m. a. o. et maleri skapt av så
overdådig vitalitet som nettop en Jens Thiis kan
föle sig i slekt med.

Düsseldorfernes nasjonalromantikk,
otti-årenes naturalisme, nittiårenes nyromantikk
med sin efterbyrd avspeiler sig i de tre som
hittil er nevnt, henholdsvis Dietrichson,
Au bert og Thiis. Så vidt forskjellige
innen-byrds danner de en sluttet opmarsjlinje i
norsk kunsthistorie. På grunn av skiftende

aug—

Andreas Aubert.

forhold og syn fölte de sig alle kaliet til å
vekke op folket. For den neste falanks blev
det mindre av denslags elementær
pioniervirk-somhet, men stort nok nyrydningsarbeide å
gjöre. I spissen stod C. W. Schnitler og
Harry Fett som begge meldte sig til
kunsthistorien i samme år — 1897 — ifölge
Dietrichson.

Opgaven var blitt en ånnen. Forgjengernes
kall hadde hvad Norge angår vesentlig vært
propaganda for en kunst som hörte samtiden
eller den nærmeste fortid til, altså i og for
sig kjent av alle. Nu gialt det å trekke slöret
vekk fra den fjernere fortid, åpne de lange
ubrutte perspektiver bakover, befolke vår
kunsthistorie, gjöre den til virkelig historie.
Denne misjon har den yngre generasjon
stort sett også utfört. »Norsk Kunsthistorie»
som Gyldendal utgav i 1925—27 og som
Schnitler og Fett betegnende nok var
redaktörer for, gir så uferdig den i mangt og
meget enn kan være, tydelig vidnesbyrd
om dette. J. C. Dahl er ikke lenger
begynnelsen, og middelalderen er noget meget mere
enn halvdunkle drömmerier omkring
Trondhjems domkirkes oprinnelige herlighet.

C. W. Schnitler (1879—1926) for sin del
begynte med den generasjon som J. C. Dahl

295

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:06:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1938/0331.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free