Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Winston Churchill som forfatter. Hans ungdomsverk. Av L. Aas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
L. A a s
uendelige kuppel, skiftende fra brunt til turkis,
fra turkis til dyp-blått, og gjennemboret av en
glödende sol som sendte brennende stråler
på de marsjerendes hals og skuldrer.»—■’—•
Slike skildringer hvor krigens skuespill
fremgår på bakgrunn av farvesterke billeder av
naturen er meget karakteristiske for
Churchill fra »The Story of the Malakand Field
Force» og »The River War» til »World Crisis».
Lenge för han for alvor tok paletten og
begynte å male, hadde han en forkjærlighet for
farveangivelser i ord. I »The River War»
beretter han utförlig om
Omdurman-frem-rykningen, forpost-patruljene. Afrikas
intense hete, fölelsen av formelig å bli
gjennemboret av solens glödende stråler, de förste
meldinger om fienden og hvorledes han selv fikk
i opdrag å melde om dervisjenes fremrykning
til Kitchener. I »My Early Life» gjentar han
skildringen av sitt förste möte med den
fryktingydende sirdar: »Da jeg hadde latt
hesten puste ut, jeg vilde ikke komme frem
andpusten, red jeg mot centrum av
infanterimassen. Snart så jeg i spissen for den en
stor kavalkade som fulgte en lys, röd fane.
Da jeg kom nærmere, så jeg Union Jack ved
siden o v det egyptiske flagg. Kitchener red
alene to—tre hestelengder foran staben. To
fanebærere marsjerte like bak ham, og de
höieste offiserer i den engelsk-egyptiske
arméstab fulgte efter, akkurat som i
billed-bökerne. Jeg nærmet mig i en vinkel, beskrev
en halvcirkel, red op på siden av ham, litt
tilbake og hilste. Det var förste gang jeg
så denne merkelige mann, som alt var
vel-kjent og senere formodentlig i generasjoner
skulde bli velkjent over hele verden. De
tunge mustasjene, det eiendommelig
rullende blikk og de solbrente, nesten
purpurrode kinnene gjorde et sterkt inntrykk på
mig.»
Der er noe ekte engelsk over skildringen av
den siste middag för slaget — »alle var i
ypperlig humör og stemningen var höi. Det
lignet en galopp-lunsj för Derby-löpet.» Men
han tilföier også, at de fleste av deltagerne
var av skjebnen bestemt til å opleve en krig,
hvor »det sportslige element» som dengang
var tilstede, skulde utslettes, og döden var
det eneste man ventet sig der »hvor hele
brigader blev meiet ned av artilleriets og
maskinkanonenes stålregn, og de som överlevde
en tornado var sikre på å bli opslukt av den
neste.»
I »The River War» og gjentatt i »My Early
Life» har vi Churchills berömte skildring av
slaget, en flodbölge av dervisjer som velter
fremover, mens de anroper sin gud og
påkal-ler hans profet, landskapet som skinner i
underlige farvetoner, praktfulle faner som
vaier i sollyset, trompetfanfarer og
trommehvirvel, så torden av kanoner og intens ild,
kavaleri-attakk på örkensletten, den slagne
dervisjhær efter en forbitret kamp på vill
flukt »inn i örkenens fantastiske hildringer».
Winston Churchill hadde vært »Morning
Post’s» korrespondent under Sudan-felttoget.
Efter dervisj hærens nederlag og undergang
reiste han hjem sammen med 21de
lansenér-regimentet. Kort efter drog han atter til
India og begynte å skrive på »The River War».
Oprinnelig planlagt som en beretning om det
store Omdurman-slag, bygget på »Morning
Post»-korrespondensene, utvidet han
efterhånden rammen til å bli en sammenhengende
historie om Sudans erobring. På tilbaketuren
fra India stanste Churchill i Kairo, hvor han
var så heldig å treffe flere av de viktigste
medspillere i Sudan-dramaet». I British
Agency mödte han selve Lörd Cromer, fra
hvem han fikk en mengde oplysninger og
sund kritikk av manuskriptet, især da
kapitlen om Gordon og hans död. Jeg tror man
tör si at »The River War» står i stor gjeld til
Egyptens berömte organisator og den fine
kjenner av den britiske utvidelses historie i
Afrika. Efter et ophold hjemme i England,
hvor han samtidig fikk gjöre et forgjeves
försök på å vinne Oldham-valgkretsen og
komme inn i parlamentet, gjorde Churchill
sitt manuskript ferdig. I oktober 1899
utkom »The River War» i to tykke bind. En
stor og dyr bok, som allikevel fikk hurtig
av-setning. I pressen var der tildels overdreven
ros, Sir Charles Dilke satte den unge
forfatter over Napier, og i »Outlook» var der tale
om Sudans Kinglake. Der kom to oplag i
löpet av 8 måneder, så publikums interesse
var der ingen tvil om. Men selvsagt var der
kritiske torner blant ali rosen. Det gjalt först
og fremst omtalen av Kitcheners henrettelse
av de fangne dervisjer efter Omdurman og
raseringen av Mahdiens gravmele, samtidig
som liket blev hugget i stykker, kroppen
kastet i Nilen og hodet fört i et petroleumsfat som
trofé til Kairo. Oprört over denne
vanhelligelse av en fiendes grav, skrev Churchill
in-digneit: »Such was the chivalry of the
conque-rors — ■— ■—■ if the Sudan is to be
admi-nistered ön these lines it would be better if
460
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
