Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Winston Churchill som forfatter. Hans ungdomsverk. Av L. Aas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Winston Churchill som forfatter
har fått et löfte om virkelig krigstjenste og
ber nu Malakand-ekspedisjonens leder Sir
Bindon Blood om å få være med. Han reiser
over hals og hode via Brindisi til India, men
först i Bombay får han generalens svar:
der er ingen vakanser, men kan Churchill
komme som krigskorrespondent, vil han
allikevel få bli med. Winston Churchill er
ikke sen om å ordne med forlenget permisjon
fra sitt regiment, og bladene »Pioneer» i
Allahabad og London »Daily Telegraph»
knytter ham til sig som korrespondent. Jeg skal
ikke omtale Malakand-ekspedisjonen,
felttoget i Mamured-dalen mot Bajaurstammene
og Tirak-felttoget i enkeltheter. Det er den
litterære side av saken som her er av
interesse. Kun skal jeg innflette at den unge
Churchill gjentagne ganger viste stort
personlig mot, ved en leilighet slik at Sir Bindon
Blood gav det offentlig omtale og ros i en
depesje. I Winston Churchills »The Story of
the Malakand Field Force» (1898) gir han en
utförlig beretning om hele Sir Bindon Bloods
ekspedisjon. Boken er skrivet med
journalistisk ferdighet, i en lett form, under tiden
med ungdommelige refleksjoner og en kritikk
som ikke falt heldig ut hos de hjemlige
autoriteter. Med tydelig brodd til forfatterens
beskjedne militære rang uttalte en anmelder
at boken burde hete »A Subaltern’s Hints to
Generals». Det manglet dog ikke på ros, hele
spalter med ros i tidens press. Forfatteren
som i sine skoledager aldrig hadde mottatt
et virkelig godt ord, var overveldet. Dertil
var både »Savrola» og »The Story of the
Malakand Field Force» en god forretning,
langt mer innbringende enn löitnantsgasjen.
Fra prinsen av Wales, den senere Edward VII
mottok han også et opmuntrende brev, men
i visse militære kretser vedblev man å tale
om sekundärlöitnanten som trengte disciplin,
»medalje-jegeren», »reklame-makeren» og
lignende grovheter, der blannet malurt i den
unge forfatters beger.
Kitchener »inntok en ytterst
missbilligende og fientlig holdning», da Churchill nu
sökte om å få bli med på felttoget i Sudan
som nettop var under forberedelse. Anbefaling
fra War Office nyttet intet, en privat
henvendelse pr. brev fra Churchills mor til
Kitchener fikk bare et höflig, men bestemt
avslag, selv ikke försteministern Lörd
Salisburys stötte hjalp. I siste liten fikk da
krigsministeren ham anbragt i 2ide
lansenér-re-giment som sorterte direkte under War Office,
Winston C hur chili som ung
o ff iser.
mot at han reiste på egen bekostning. Seks
dager senere var Churchill i Kairo. Kitchener
hadde bare trukket på skuldrene, da han
fikk höre om den ordning som var truffet.
»Aldri mer vil verden få se maken til
Om-durmanslaget», skriver Winston Churchill.
»Det var siste ledd i den lange rekke
effektfulle kamper som med sin livfullhet og
maje-stetiske prakt har gjort så meget til å gi
krigen glans. Alt var synlig uten kikkert.
Arméene marsjerte og manövrerte på den
böljende örkensletten, hvor Nilen flöt som et
bredt bånd, snart farvet lik stål.
Kavaleri-angrep i full gallop, i tette formasjoner, og
fotfolk eller spydbærere opstilt på linje eller
i tette masser for å ta imot det. Fra
fjellknau-sene langs elven kunde en se hele skuespillet
utfoide sig i minste detalj, skjönt hildringene
gjorde billedet underlig forvrengt og uvirkelig.
Det riktige og konkrete fremstod med uhyre
skarpe konturer og oplöste sig så plutselig i
illusorisk skimmer. Lange strimer av
glitrende vann kom til syne hvor vi visste det
bare var örken–– i en slörlett verden av
skinnende krystall dukket plutselig et
artilleri eller lange kavaleri-kolonner frem på
den hårde, okergule sanden og inntokk
stilling blant takkede, sortröde knauser med
violette skygger. Over det hele himmelens
459
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
