Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Norsk litteraturhistorie. Av A. Boeck
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. Boeck
bringelser et dekadent preg, men dette
var et mere overfladisk fenomen. I
virkeligheten må reaksjonen mot tendens- og
problemdiktningen opfattes som en
fornyelse både kunstnerisk og menneskelig.
Litteraturen nöide sig ikke mere med å
dröfte dögnets aktuelle problemer. Den
blev påny »et organ for sinnets utfoldelse
og sjelens lengsel og et redskap for en
intimere mere inntrengende psykologi». —
Stort sett har vei også forfatteren rett i, at
tidligere fremstillinger av denne epoke
har vært tilböielig til å stirre sig blind på
dekadansefenomenene, og at de bl. a. har
tatt for lite hensyn til den meget
ungdomsfriske folkelivsskildrende diktning, som
nettop i denne tiden blomstret frem.
Utarbeidelsen av dette bindet har i
visse henseender vært langt vanskeligere
enn for de foregåendes vedkommende.
Forfatteren har likesom ikke kunnet legge
sig bekvemt til rette på de store
monografiers langsomt glidende ström. En hel
hærskare av forfattere har trengt sig i
for-grunnen, alle med krav på sin rettferdige
plass i ensemblet. Det har ikke kunnet und-
gåes, at der er blitt noe visst opstykket og
staccato over hele fremstillingen. Og det
kan ikke nektes, at forfatteren synes i
unödig grad å ha öket dette inntrykk ved
en uheldig opdeling av flere forfattere,
Garborg, Kinck, Hamsun, i to adskilte
deler.
Men til gjengjeld må det sies, at de store
linjer i vår litterære utvikling er klart og
anskuelig trukket op, påvisningen av
hvorledes landets hele sosiale utvikling
gjen-speiler sig i litteraturen, er av professor
Winsnes gjennemført med stor dyktighet.
Sammenlignet med dette er det vei
forholdsvis uvesentlig, at man hist og her
kunde ha detalj messige innvendinger å
gjöre overfor de enkelte forfatter-biografier.
Stort sett rummer også disse treffende
karakteristikker, og når ikke alle har
kunnet gjöres så inngående, som antagelig bl. a.
vedkommende forfattere selv kunde ha
önsket, då må professor Winsnes også
kunne påberope sig de rent praktiske
hensyn. En av hans opgaver må jo simpelthen
ha vært den å avverge, at hans bind skulde
anta rent bibellignende dimensjoner.
584
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
