Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Draumkvædet i norsk kunstnerfantasi. Av Signe Svanöe Petander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dr aumkvcedet i norsk kunstnerfantasi
ner det, nesten anpustne av spenning mens
de vugger fram og tilbake i betatthet.
Andantino pastorale. Veien förer til
him-merike. Perlemorskimrende reflekser
spiller over stjernestien, melodien skinner av
stille fryd; ren, klar lykke som velder fram
i et troskyldig barnesinn. Og han får se
Jomfru Maria, »ho sæle gullmor mi» og
gjennombeves av salighet. »Reis du deg
til broksvalin», sier hun med så elskelig og
blid en stemme, »der skal domen stande.»
Marcia poco animato e alla burla. Han
kaster hesten omkring, bort svinner
madonnamildhet og paradisfred, for nå sopes de
sammen, nå piskes de fram, fra nord og
sör jager alle levende og döde av sted til
Broksvalin. Det hugger og hugger i en
hastende, fremadskyvende strofe som löfter
sig i halvtoneskridt fra pianissimo til
voldsomt forte, til alle er samlet. Så blåser
sankt Mikael i luren sin og stöter ut ordene,
de sprer sig som en vifte over verden: »Og
no skal alle syndesdline fram fer domen
stande!»
Solo. Recitativ. Stillheten etter de
gjen-nomtrengende lurtoner er fryktelig. Mas-
sene står fjetret i lammende angst — så går
det en skjelving gjennom dem, de sitrer
som aspelöv. Og i den uutholdelige
stillheten brister en eneste stemme fram, sped
i det veldige rom, men öm av inderlig
med-kjensle: »Og kvor den, kvor den sål der
var, hon grét fer syndine sine.» Koret faller
inn, det hviner opp i en sammenpresset,
forpint dissonans, som bryter sig sårt
nedover; hjelpelöst jamrende kvide, som når
man slår hendene for ansiktet og drar hodet
mellom de rykkende skuldre. Men
spen-ningen löses og mildnes ved tårene.
Maestoso. Sankt Mikael skrider langsomt
fram til vekt en og veier sjelene. Koret
bruser med et orgels bredde og strålekraft.
»So vög han alle syndesåline hen til Jesum
Krist.» For hver akkord skjærer det over
i en ny toneart like ved, så brått at det er
som om en vegg faller ut for hvert trin man
stiger oppover. Denne grenselöse nåde går
over all menneskelig forstand. Og det ender
i en lang utholdende tone, et höyt gis som
slynges ut i sprengende kraft, så hele den
blå uendeligheten dirrer i bjarteste
durklang.
301
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
