Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - For 40 år siden og nå. De siste sesongenes teaterliv i Oslo. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Einar Skavlan
ung lengsel og innestengt sværmeri, som gjör
to små ensomme mennesker plutselig
lykkelige sammen, henrivende lett og utvungent.
De andre unge svömmer fritt i den lösslupne
lystige sjargongen, som publikumssukcessen
især skyldes — Carsten Winger og Nanne
Stenersen förer an. Aud Richter — en av
söskenene Egede-Nissen — har stått for
sceneledelsen.
Det nye Teaters störste sukcess i forrige
se-song var en Shakespeareforestilling: »Troil
kan temmes», en hvirvlende respektlös og
lystig cirkusopförelse av Hans Jacob Nilsen,
i et tempo som forlangte stor balanse og
pre-sisjon av skuespillerne. Lillebil Ibsen har
vært ballettdanserinne, og Ola Isene
operasanger, de kan sine ting; der var et rasende og
jublende samspill mellem denne eggende sinte
Katharina og denne brutale mandige
Petruchio. Spenstige som to tigerkatter sprang de
mot hverandre, der gikk et villt jag opover
trapper, henover broen svunget höit mot
himmelen i det solskinnende Padua — en næsten
akrobatisk lek i sikker fart. Og bak alle vittige
og grove innfall, midt inne i sinnet og
erte-lysten, lå det evige spillet mellem kvinne og
mann, fryden over å ta og gi, den svimle
lykken ved å være forelsket.
V.
En særstilling i Oslo sceniske liv har
Centralteatret hatt i hele 35 år; det er det
eneste privatteater som har klart sig gjennem
en så eventyrlig lang tid, og uten spor av
offentlig stötte. En god skuespiller og
turnéleder Harald Otto kjöpte dristig teatret i
en nedgangstid og viste sig som en ypperlig
forretningsmann i teaterfaget. Efter ham leder
nå sönnen Reidar Otto bedriften videre i
samme ånd, försiktig balanserende mellem
lettere kunstarter: komedier og lystspill, revy
og operetter. Sönnen i tredje generasjon er
skuespiller ved teatret.
Gjennem årene har Centralteatret også ofte
gjort en kunstnerisk innsats i det verdifulle
repertoiret. Da Björn Björnson fylte 80 år,
feiret han dagen på Centralteatret som
slag-ferdig iscenesetter av sin fars »Når den ny vin
blomstrer» ■— farens siste skuespill — og
formodentlig sönnens siste iscenesettelse, lystig
men med et lett vemod over som kiaer den
gamle Björn så godt. For öieblikket setter
Halfdan Christensen — også en av
Nationalteatrets store sjefer — iscene på
Central-theatret: Finn Bos nyeste lystspill.
To ungdommelige norske debutarbeider har
preget Centralteatrets siste sesong: först en
munter detektivkomedie av Karl Ludvig
Bugge, og så det spennende lægedramaet »Jeg
drepte —», som er blitt publikumssukcess i
vinter. Det er skrevet av en ganske ung
medi-siner Victor Borg, og det foregår på et stort
sykehus, hvor alt er hvitt og nikkel, og
atmosfæren en blanding av strengt videnskapelig
alvor og hasardiös lek med liv og död, i en
desperat galgenhumoristisk stemning, som
ligner krigsmentalitet. Det minner om
Nationalteatrets storsukcess i forrige sesong,
lægedramaet »Karusell», også skrevet av en
medi-siner; i begge stykkene foregår dristige
læge-videnskapelige eksperimenter i hovedscenen.
Centralteatret reklamerte med at der hver
aften besvimer noen av publikum under den
store blindtarmoperasjonen for åpen scene.
Operasjonen skal efter overlægens dristige
plan også helbrede den sinnsyke kirurgen,
som opererer, fra hans egne
vrangforestillinger. Det lyder litt utsökt innviklet; men
forfatteren gjennemförer handlingen med fast
hånd, en kirurgs kolde grep om
operasjons-kniven. Og to dyktige skuespillere, Erling
Drangsholt og Rolf Christensen, spiller
overlægen og kirurgen med et saklig alvor på
liv og död. Der skal gjöres film av stykket
—-det er ikke langt fra allerede å være god film,
men med sikkert muntlig replikkskifte. Det
er påfallende hvor den yngre generasjon av
norske dramatikere har sans for naturlig og
slagferdig dagligtale. Her har journalistikken
i de siste årene, og en lang rekke av gode
journalistoversettere av lystspill, hatt sin
store betydning.
Oslo har flere teatre enn de som her er nevnt,
blandt andre det lille boulevardteatret Carl
Johan Teatret, for lystspill, operetter og
revy, ledet av skuespillerinnen Ellen Isefjær.
Det store revyteatret Chat Noir förer an på
det muntre området; kunstnerisk ligger det
höit, med vittige forfattere og gode
skuespillere. En av direktörene Einar Rose er en
frodig komiker. Einar Sissener, som har
vært på Nationalteatret og en tid var
teater-sjef for Det nye Teater, trives öiensynlig som
revyskuespiller på Chat Noir. I virkeligheten
er han en ung karakterkomiker med fantasi
og humör, som hovedscenen kunde ha god
bruk for.
Der er her nevnt endel typiske forestillinger
og endel forgrunnsskikkelser fra de siste
teater-sesongene i Oslo. Noe samlet billede av norsk
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
