- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioandra årgången. 1943 /
451

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Gerhard Munthes »Folkeviser». Av Hilmar Bakken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gerhard M un th e s »Folkeviser»

hele foretakendet med Pola Gauguin som
kunstnerisk konsulent.

Originalene, som blev utstillet på
Gerhard Munthe-utstillingen i Stockholm i
februar 1924, i Christiania Kunstforening i
mars samme år og på Salon International
du Livre d’Art i Paris sommeren 1931,
hadde i alle disse år holdt farven merkelig
godt. Siden de hadde ligget så lenge, kunne
man med god grunn engstes for at farvene
hadde bleknet eller dels endret karakter,
og når dette ikke var tilfelle, kunne det
alene tilskrives Munthes sikre tekniske
kjennskap til akvarellfarver. — Originalene
forteller om Munthes fine beregning i
kom-posisjonen, og det merkes at utsmykningen
i Håkonshallen og andre lignende arbeider
er kommet imellem, idet hver eneste side
er skrevet og malt over et skjelett av
konstruktiv oppbyggning. Originalenes
akvareller har utvilsomt en bløtere og mere
følsom virkning enn reproduksjonene, men
ellers har disse maktet å få fram
akvarellenes karakter på en så ypperlig måte, at
man vil ha vanskelig for å tro at det ville
være mulig å komme dem nærmere i en
gjengivelse.

Munthe har på mange måter lagt dette
arbeide betydelig enklere an, eller i alle
fall mindre fordringsfullt, enn
Draum-kvæde-utgaven med all dens gull og
farvenyansering. Av den sistnevnte
ut-gaven har han åpenbart lært at det gjaldt
å legge originalene slik an, og velge en
sådan reproduksjonsmåte, at ikke utgaven
stillet overveiende krav til de tekniske
sider ved foretakendet. Når Munthe i det
hele tatt kunne tumle med tanken om denne
utgave, vidner det om at han må ha sett
en vekst i bokens kunst her i Norge siden
sine skuffelser under utgivelsen av
Draum-kvæde. Og som »Folkeviser» forelå ferdig i
1933, blev de et vitnesbyrd om denne
utvikling.

»Folkeviser» blev trykt på Dreyers
grafiske anstalt i Stavanger, og mannen som

forestod arbeidet, var en framrakende kraft
blandt »sortekunstnere», Jakob Dreyer.
Denne mann utførte også årganger av »Kunst
og Kultur», som under hans hender blev
et av Nordens vakreste tidsskrifter, og
hans Munthe-hefte av dette tidsskrift er
noe av det beste som er skapt av denne
art i Norge. Jakob Dreyer var fanget av
de rent kunstneriske sider ved sitt yrke og
eksperimenterte seg fram til sin egen
paten-terte offset-metode, som også vant
opp-merksomhet i utlandet. I det nevnte hefte
av »Kunst og Kultur» 1929 blev for første
gang reprodusert en side av Munthes
folkeviser etter denne metode. Den blev likeledes
brukt ved den samlede utgave i 1933,
Norske Folkeviser, skrevne og illustrerte av
Gerhard Munthe. Også bind og innbinding
blev utført ved Dreyers grafiske anstalt.

I alle ting er dette verk preget av
kvalitet. Papiret er valgt ut med stor omhu og
stammer fra Van Gelden Zonen, og boken,
hvis format er stort kvart, har fått et lyst
kalveskinns bind med en enkel, presset
ramme og Munthes karakteristiske signatur
på midten utfört efter P. P. Gauguins
utkast. Munthe ville utvilsomt ha foretrukket
et mere broderet ornat på bindet, men ellers
er hans tanke fulgt.

Allerede i »Draumkvæde» har
utsmykningen fåt en mer eller mindre episk
karakter, idet Munthe har latt ornamentalt
formede illustrasjoner gå ved siden av det
rene ornament i frise, sidestav og vignett.
I »Folkeviser» er hovedvekten lagt på det
episke, næsten som i enkelte av hans
dekorative kartonger fra 1890-årene og senere,
og ornamentet er over alt så godt som
rendyrket. Også her merker vi tilknytning til
hans tidligere arbeider, til »Snorre» og hans
eventyrfantasier, men det er kommet til
en mere bevisst og avklaret arkitektonisk
streben, som er i slekt med de beste
tradisjoner i mellemalderens illuminerte
manuskripter og i de første trykte bøker,
en streben som vil bygge hver side harmo-

451

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:09:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1943/0503.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free