Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Gerhard Munthes »Folkeviser». Av Hilmar Bakken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hilmar
Bakken
nisk opp med en rolig avveiet
sammenset-ning av tekst, dekor og illustrasjon. Der
finnes vanskelig bedre vitnesbyrd om
Mun-thes evne til dekorativ komposisjon enn
disse sider, som virker så rolige, så fast og
sikkert harmonisert, og likevel så levende
uttrykksfulle. Hver side er formet som en
enhet, og denne igjen stemt sammen med
sin parside og hele verket, uten at denne
samhörighet får karakteren av en kjedelig
likhet.
Det merkes kan hende hist og her at
dette verk er skapt av en mann i høy alder,
men nettop dette har også bidratt til å gi
»Folkeviser» den betagende episke tyngde
som er forenlig med alderdommen. Egentlig
betegner vel dette verk ikke noe nytt i hans
kunst, utsmykningen og illustreringen av
»Folkeviser» virker i hovedsaken som en
gjenopplivning av hans tidligere dekorative
kunst, endog til sine tider som en gj
en-takelse av tidligere skapte former, og er i
det hele som en romantikkens
etterblomstring i hans kunsts alderdom, skjønt han
også her har nedlagt en meget vakker
fantasikunst.
Likesom i »Draumkvæde» skaper han her
sin egen skrift og går et skritt vidre i
arkaiserende retning, idet han skriver hver
eneste side egenhendig. Skriften er denne
gang ikke så løs og lang, men kraftig,
un-dersetsig og rund med hvert eneste bokstav
i fast støpning. Det virker næsten som om
mellemalderens munkeskrift er blitt
levende igjen under hans hånd.
Forat for Munthes skriftstil i »Folkeviser»
ligger et interessant forsøk på å skape en
»Munthe-skrift» også som type verk.
Foranledningen hertil var en henvendelse fra
Rudhard’sche Giesserei, Offenbach am Main
i 1904, idet dette trykkeri gjerne ville få
Munthe til å tegne et alfabet av de
skrifttyper han hadde brukt i »Draumkvæde»,
ikke til dagligdags bruk, men for
individuelle verker. Munthe leverte også tegnede
typer til et alfabet, som derpå blev bear-
beidet i Tyskland, bl. a. av Gebr. Klingspor
Schriftgiesserei, Offenbach am Main. Den
kritikk som i brev kom fram om disse
skrifttyper, forteller om at Munthe måtte
tilpasse sine typer etter tekniske og andre
krav, hvis skrift skulle kunne bli anvendbar
i boktrykkerkunsten som typeverk. Hans
typer måtte i enkelte tilfeller omtegnes.
Dessuten blev det tydelig, især gjennem
prøvetrykkene på tysk, at der var et
misforhold mellem de store og de små
bokstaver, noe som ikke hadde kommet så
tydelig fram i »Draumkvæde», hvor de store
bokstaver jo hadde vært få. I samme
forbindelse var Munthe i kontakt med Kirste &
Sieberth Bok-, kunst- og kobbertrykkeri i
Kristiania og Klingspor enda så sent som
i 1916.
Eksperimentene med å skape et typeverk
av hans skrift trakk seg gjennem en lengre
tid og blev avbrudt av verdenskrigen.
Fore-takendet har nok bragt Munthe til å gå sin
skrift nøyere etter i sømmene og til å granske
mellemalderens håndskrifter med forøket
omhu. Det har sikkert hatt sin betydning
for utformningen av den tette, gode skrift
i »Folkeviser».
Hver vise blir innledet med en stor frise,
og ellers er illustrasjoner tegnet inn i
teksten som friser på de steder hvor de rettelig
hører hjemme. I hovedsaken blir hver frise
holdt i de samma farver, »Lindarormen»
f. eks. i sort og gult, mens teksten over alt
har den samme gråsorte farvetone, hist og
her brudt av røde initialer eller røde typer,
som Munthe i de gamle håndskrifters stil
har skutt inn på linjene. Hver side er
dessuten bundet sammen til en komponert
helhet ved hjelp av en midtstav mellem
verse-kolumnene, eller ved friser og symbolske
bånd.
Her finner vi blandt andre ȁsmund
Frægdagjævar», som var en av de viser
Munthe holdt mest av, og som han derfor
har behandlet flere ganger, like fra
Eventyrrummet på det nå nedbrendte Holmenkol-
452
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
