Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - To dikt. Av Arne Randres Thorstensson - Der er en fred - Nattevakten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
To dikt
Og dine sorger, dine tvil og tårer
som unge nære nerver i et blad,
går nu som livets mørke røde årer
fra ord til ord i alle mine kvad.
Der er en fred jeg ikke skal berøves:
Å finne sorgen druknet i en sang,
og senke sjelen ned i diktet og bedrøves
med friske sår, men mildere for ånnen
gang.
Rognen blør, og alle blodets røster
er ordet i ditt siste åndedrag,
og bønnen i ditt blikk, du lille døde
søster,
er lyset nu og til den siste dag.
N a ttev akten
Dagen har rakt mig sin hånd til avskjed,
kold og klam.
Nu kommer en fremmed til vuggens
gjenger.
Kjenner du ham?
Døden er hans stemme,
sorgen hans sjel.
Jeg føler den fremmede fot på meien,
den vugger så vagt, så varlig.
Gud vet om han aner veien,
Gud vet vel om dette er farlig?
Kjærlighet er hans stemme,
skjønn er hans sjel.
Taler han engang
blir det å elskes ihjel.
Dagen har rakt mig sin hånd til avskjed
kold og klam.
Det kom ingen fremmed til vuggens
gjenger.
Jeg kjenner ham.
377
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
