Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring gjennem hundre år. Av Georg Eliassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske Fort i dsminnesmerkers Bevaring
Håkonshallen og Ro senkr antztå r net i Bergen. Litografi efter
tegning av I. C. Dahl. 183g.
noen få var intakt, de fleste var tilbygget
og modernisert. Reformasjonen hadde fart
hårdt frem med alt vårt herlige katolske
kirkeinventar, og ødeleggelsen gikk sin
gang nærmest stimulert av den siste tids
tekniske fremskritt. Provinsmaterialismen
var den store bøygen en ennu støtte på
over alt.
Det skyldes en enkelt manns innsats at
det ble reist en bevisst opinion mot denne
likegladhet. Allerede i sin tidligste
ungdom i begynnelsen av århundredet hadde
vår store maler I. C. Dahl på egen hånd
funnet frem til skjønnheten og stemningen
i vår gamle bygningskunst. Han reiste,
studerte og tegnet. Særlig var det
stav-kirkene han la sin elsk på. Under sin lange
utlendighet lærte han å kjenne
fortidsver-nets teknikk og det omfattende arbeide
som var tatt opp ute i Europa for å høyne
kjennskapet til og respekten for historiske
minnesmerker. Og under sine opphold i
hjemlandet satte han utrettelig inn all sin
autoritet, all sin personlighets varme for å
36—Ord och Bild, 53:e årg.
vekke sitt folk til forståelse av de
rikdom-mer som var det overlevert. Men
forståelsen kom bare langsomt. Det var kanskje
under de nederlag han led da han søkte å
få Håkonshallen i Bergen restaurert — den
bruktes som kornmagasin —, og da han
søkte å hindre rivningen av Vang
stavkirke — den han selv måtte kjøpe og
flytte — at tanken på en organisasjon av
fortids vernet tok form.
Den tok form, men ikke helt etter Dahls
plan. For vel hadde det til slutt lykkes ham
å samle en begeistret krets omkring seg
for saken; men så snart det gjaldt å trekke
opp linjene for den blivende
sammenslutnings virkefelt, viste det seg at meningene
var delte. En bevegelse som gikk ut fra
Universitetets Oldsaksamling og som
dyrket studiet av antikviteter og bautastener,
av »Jordfundene fra Hedenold», av
rune-innskrifter og andre litterære minner,
krevde å ha et ord med i laget. Mere
sve-vende, men også langt mer omfattende,
var den nasjonalromantiske strømning som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
