- Project Runeberg -  Ord och Bild / Sextionde årgången. 1951 /
52

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Hugo Lous Mohr’s dekorasjoner i Oslo Domkirke. Av Ole Rönning Johannesen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ole Ränning Johannesen

Over inngangen i vest står det gamle
orglet med sine prektige barokkutskj æringer.
Fra begge sider av orglet fram til
gesimsens hj örner er taket prydet med en dobbelt
rekke profeter og evangelister malt i rene
blåtoner. Hovedinngangen får på denne
måten et höytidelig preg av prosesjon og
ceremoni. Midt under korsets skjæringspunkt
lyser selve solskiven i ekstatisk fargeglöd,
som i et veldig lyskors samler de fire skip
om sine flammende ildbokstaver »GLORIA
IN EXCELSIS DEO.» Solstrålene spiller
kraftig opp mot en bakgrunn av nöytrale
kosmiske stjernetåker, og fra solen,
symbolet på lysets og livets opphav, sprer
lyset seg utover hvelvet i store konsentriske
ringer hvor mörke og lyse felt veksler i
dagens og nattens faste rytme. Samtidig
skyter veldige strålebunter i alle retninger
og bærer lyset med seg innover korsets
armer. Ringene og strålene skjærer
hverandre, mens brede strömmer av
stjerne-dryss faller i bue ned mot gesimsens fire
hj örner. Mellom gesimsen og sollysets stråler,
som i markante rytmiske bevegelser borer
seg innover mot endeveggenes takfelter,
dannes det brede felter hvor maleren lar
de bibelhistoriske motiver vokse organisk
fram. Slik framstår den leddelte billedfrise
mellom vegg og himling. Frelserens skikkelse
danner avslutningen på solstrålenes
bevegelsesretning. Over alle endeveggene möter
vi ham i treenighetens symboler, framstilt
som den universelt skapende, som den
menneskelig handlende og som den åndelig
kontemplative Kristus, i Faderens, Sönnens
bg Den Hellige Ånds skikkelse. Fra alle
disse tre Kristusframstillinger förer en
dobbelt billedrekke fram mot kirkens sentrum.
Bildene utdyper videre våre forestillinger
om Kristusskikkelsen og gir i store trekk
mektige glimt av Det gamle og Det nye
testamentes gripende åndsinnhold.
Billed-rekkene danner tilsammen en enestående
illustrasjon av de tre troens artikler og
leder naturlig fram til og forklarer selve

trosbekjennelsen, og löfter tilslutt hele den
kristne forestillingsverden jublende opp mot
det lysende credo i kirkens midtpunkt, til
korset og flammen og lysets kilde. Her
begynner handlingen, og her slutter den;
solskiven er det selvfölgelige rotas jonspunkt
i dette evige kretslöp.

Hugo Lous Mohr har stått meget fritt i
sitt forhold til den ikonografiske tradisjon.
Han har suverent brutt den hvor det har
passet, for derved å kunne skape en
kunstnerisk helhet over rommet, samtidig som
han har kunnet finne uttrykk for sin dypt
personlige innstilling til det mektige stoff
som han har behandlet. Selv om maleriet
på denne måte er blitt »moderne», er det
helt og holdent preget av edel kristen
etikk, og kunstnerisk har Mohr oppnådd
en langt större slagkraft ved sin fine
forenkling av det billedmessige stoff. Mohr’s
malerier rommer en ren og lys lykkefølelse, en
lyrisk stemning hvor lysets makt er det
bærende element.

Som maler har Mohr hele tiden vært
oppmerksom på dekorasjonens
arkitektoniske holdning, noe som han har oppnådd
ved abstrakte romskapende billedelementer.
Nå har formen glidd organisk inn i det
innholdsmessige, og det er det nye og store
ved Mohr’s Domkirkemaleri. Formelt sett
skjelner han ikke lenger strengt mellom
profan og sakral dekorasjonskunst, for så
vidt trekker han den logiske konsekvens
av Munch’s og Revolds landevinninger i
monumentalmaleriet.

Dette er nytt og dristig, og derved har
Mohr lagtgrunnen til nye og lovende
utviklingsmuligheter for kirkedekorasjonen.

Hans fargespråk er tindrende lyst og rent.
Kirken har fått et preg av prakt og
festivitas som klær barokkinteriöret ganske
storartet. Her har gammelt og nytt smeltet
sammen til et betagende skjönt hele, og med
dette arbeide har Hugo Lous Mohr skapt
et verk som vil bli stående som etav
hoved-monumentene i nordisk dekorativ kunst.

52

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:12:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1951/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free