Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Japan som flynasjon. De japanske dødsflygerne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i forbindelse med flyfabrikasjonen. Denne forskningen ble besørget av
Universitetet i Tokio — Tokyo Teikoku Daigaku Doku Kentkyujo. I
1940 regnet en med at Japan produserte 10000 fly pr. år. I 1942 mente
en at landet hadde 40 fly- og motorfabrikker. Hovedfabrikken var Mitsu-
bishi-konsernets ved Nagoya med 6000 mann (lavt regnet). Andre fly-
fabrikker var: Nakajima, Kawasaki, Kawanishi, Aiba Nippon Hikoki o.s.v.
I årene før verdenskrigen innførte japanerne utenlandske verktøymaskiner
som økte krigsindustriens kapasitet med 400 prosent, halvparten falt på
flyindustrien. Men mangelen på fagarbeidere var stor. I 1940 hadde Japan
etter tre års krig med China 2 millioner mann under fanene og 8 millioner
som arbeidet i industrien — kvinner og barn iberegnet. I årene 1937—41
kunne japanerne bare oppvise 37 000 nye fagarbeidere, hvilket blir småtte-
rier mot amerikanernes månedlige 100000 utlærte arbeidere. Arbeids-
. tiden var 13 timer 1 døgnet.
Japan måtte hente fire femtedeler av 25 strategisk viktige råstoffer til
flybyggingen utenlands. Japan klarte selv å skaffe 100000 tonn kopper
om året, men trengte det dobbelte i 1940. Av aluminium produserte japa-
nerne selv før 35000 tonn årlig, eller en månedsproduksjon for Amerika
og Canada. Landet øket sin produksjon av dette lettmetallet til 60000
tonn i 1942, og har vel også siden fått den en del i været. Sett i sammen-
ligning med Europas produksjon blir disse tonnene ganske beskjedne —
Europa produserte nemlig 800 000 tonn, og U. S. A. 500 000 tonn. En annen
ting var at Japan mente å kunne erstatte aluminium med magnesium-
legeringer, blant annet av magnesit, som finnes i Korea og Mansjukuo.
I 1934 brukte Japan 140 tonn magnesium, og i 1943 lå produksjonen
mellom 10 og 20 000 tonn. Øst-Asias magnesitforråd skal være nesten uut-
tømmelige.
Ved krigsutbruddet produserte Japan 10000 tonn bly, men trengte
120 000 tonn. Mer enn halvparten av tinn, kopper og nikkel må innføres —
det betyr masser av skipstonnasje og stor risiko i krigstid, selv om Japan
hadde herredømmet over landene som kunne produsere det japanerne
trengte av råstoffer. Indo-Chinas og Thailands årlige produksjon på
100 000 tonn rågummi var mer enn nok til å dekke Japans behov.
Den tyske flykonstruktør dr. ing. Richard Vogt ved Hamburger Flug-
zeugbau Blohm & Voss skrev våren 1942 en del interessante ting fra sine
Japan-år 1923—1933, da han var ansatt ved Kawasaki-flyfabrikkene som
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
