Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Flytypene blir bedre og bedre — luftkampene hissiger och hissigere — 1000 kilometer i timen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
setet. For at ikke bremsene skal knekke over av den voldsomme farten
under styrtilukten, som kan nå opp i farter mellom 600—800 km., er de
lenket i forkant.
Bomberommets dører ble åpnet ad elektrisk vei og lukket automatisk
etter at bombene var kastet. Flyet var sterkt væpnet. Den samlede flyvekt
var på 15286 kilo. Vanlig reisefart var 410 km. i timen, mens den største
hastigheten var 497 km.
En av de Focke-Wulf-jagerne — FW 190 — som ble skutt ned i Eng-
land, undersøkte engelskmennene. De fant ut at denne nye typen gjorde
en fart på 625 km. i timen i 6000 meters høyde. Landingshastigheten er
meget stor — 160 km. Av væpning hadde flyet to synkroniserte 7,92 mm.
mitraljøser over motoren med 1000 skudd, to synkroniserte 20 mm. Mau-
ser-kanoner med hver 200 skudd — gjennom propellen — det første fly
av denne typen. Dessuten hadde jageren to 20 mm. Oerlikon-kanoner i
vingene, 35 skudd til hver. Englenderne hadde hellig respekt for denne
jageren, sa de selv.
Da tyskerne satte inn sine nye Focke-Wulf-jagere FW 190 våren 1942,
vakte maskinen oppsikt på grunn av sin hastighet og andre egenskaper.
Under en luftkamp over Kanalen i april deltok 50 Spitfires, hvorav de
13 ble skutt ned, mens tyskerne mistet 4 maskiner etter begge parters
samstemmige utsagn. Engelskmennene drøftet meget inngående dette resul-
tatet, og så i den nye tyske jageren et farlig våpen. FW 190 hadde en
BMW-motor på 1600 hk. Flyvekten er 3175 kilo. Flyets topphøyde var
11500 meter. Rekkevidden 800 km., d.v.s. en flytid på bare en time og
et kvarter.
Tyskland hadde ikke ved krigens begynnelse noe egentlig storkampfly
med fire motorer eller flere. En av de førende personlighetene innen flyg- |
ningen, kunst- og jagerflygeren, generallufttøymester Ernst Udet, var en
motstander av de store flyene. Riktignok hadde Tyskland en del Focke-
Wulf FW 200 «Condor», som også av og til var satt inn i ruten Oslo—
Berlin like før krigens begynnelse, men ingen flygende festninger som ameri-
kanernes. Tyskerne måtte også skaffe seg et storkampfly, som i bære-evne,
rekkevidde og marsjhastighet i hvert fall kunne stå på høyde med det
engelske fjernkampiflyet Avro Lancaster. På nyåret 1943 offentliggjorde
tyskerne fotografier av sin Junkers Ju90 S, som er en videreutvikling av
stor-trafikkflyet Ju90. Halepartiet på den nye typen er som på den gamle.
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
