Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Flytypene blir bedre og bedre — luftkampene hissiger och hissigere — 1000 kilometer i timen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dem bedre og bedre, raskere og raskere. Den amerikanske en-seters
er Vought Sikorsky F4U-1 Corsair var utstyrt med en Pratt & Whitney
Pouble Wasp-motor på 2000 hk., og gjorde en fart på 650 km. Denne
flytypen ble ikke minst brukt i Det sydlige stillehav ombord i hangar-
skipene.
en høyverdige amerikanske jageren Republic P-47 Thunderbolt hadde
en fart på 640 km. i 7600—9100 meters høyde.
Manta Aircraft Corp. i Amerika begynte i 1943 byggingen av en ny type
fly — en langdistansejager, som var utviklet av aerodynamikeren David R.
Davis. Motoren som er på 1200—1350 hk. er plasert akter, og propellene
arbeider mot hverandre. Denne typen er noe helt nytt på sitt område. Med
denne Manta-jageren kan flygeren delta i aksjoner langt borte fra start-
stedet. Flyet er meget godt væpnet — fire kanoner på 12,7 mm. Hastig-
heten er stor, og rekkevidden 5600 km.
Det to-motors middelsstore kampfly North American B-25 Mitchell
hadde en besetning på fem mann, og var utstyrt med fire kanoner på
12,7 mm. Flyets største hastighet var 450 km.
Øvelsesfly roptes det ctter fra mange flyskoler i krigstaden. En får et
svakt inntrykk av flygerutdannelsen når en hører at en enkelt fabrikk —
North American Aviation Inc. — leverte sitt 10000. fly i januar 1943.
Det var en en-motors toseter AT-6 Harvard, som også de norske flygerne
brukte.
Et av de amerikanske to-motors kampfly heter Martin B-26 Marauder,
bygd av Glenn L. Martin Co. Det består av tre deler, som holdes sam-
men av skruer. Flyet er utstyrt med trykk-kabin for flygning i høyere
luftlag. Marauder-flyet brukes også av det engelske flyvåpen, som ikke var
så svært begeistret for det fordi det var for svakt væpnet. Bombelasten,
1120 kilo, var også for liten for et så vidt stort fly. Den svære landings-
hastigheten er dessuten et stort drawback. Selv de dyktigste flygerne hadde
sine vansker med å klare flyet med dets 200 km.s landingsfart. Maskinen
blir derfor også gjerne kalt «Killer». Flyets største fart er 530 km., rekke-
vidden 3860 km.
Stor-trafikkflyet Lockheed C-69 Constellation er en punktsveiset maskin.
Landingsklappene (Lockheed-Fowler-systemet) bevirker at landingshastig-
heten går ned i 124 km. Brannvernanlegget for motorene fortjener spesiell
oppmerksomhet. Hver av de fire 2000 hk.s dobbeltstjerne-motorer av
83
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
