- Project Runeberg -  På ørnevinger : glimt av flygningens historie 1940-1945 /
87

(1946) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Aviation
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Flytypene blir bedre og bedre — luftkampene hissiger och hissigere — 1000 kilometer i timen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hvilke vansker den italienske flyfabrikasjonen hadde å kjempe med får
en et inntrykk av når en hører nevnt noen av de materialer og råstoffer
den trengte fra utlandet: finér, natur- og kunstgummi, forskjellige bom-
ullsvarer, kunstfaser, asbest, hamp, tallrike mineraler og kunststoifer,
ventiler, kulelagre etc.

Russiske fly.

Russerne er ikke meget talende. De holder sine hemmeligheter for seg
selv. Således også i flyverdenen — i hvert fall når det er krig. Men noe
får en da greie på. Under Spania-krigen, Paris- luftfartsutstillingen og vin-
terkrigen 1939—40 mot Finnland, kjente en dobbeltdekkeren I-15 «Chato»
i dens forskjellige utgaver, og så den etter 1941 ofte brukte lavdekker I-16
«Rata», og lavdekkeren I-17. Denne sistnevnte maskinen ble egentlig først
bygd som utstillingsfly, men ble senere brukt som mønster for andre. Da
Sovjet kom i krig med Tyskland, ble også andre typer kjent. Det er tale
om flere jagertyper, konstruert og bygd i 1940 og utover — 1-18, 1-19,
I-21, I-20 og I-26. Alle disse flyene er en-seters lavdekkede maskiner, bygd
av metall med inntrekkbart understell og 12-cylindrede rekkemotorer på
1000—1200 hk. Typen 1-18 er i grunnen bygd på grunnlag av utenlandske
mønstre. Disse flyene blir gjerne kalt «Røde Spitfire» eller MIG-1 —
antagelig etter konstruktøren. Farten ligger omkring 540 km. med en rekke-
vidde på 1000 km. Væpningen består av 8 vinge-mitraljøser, i nyere ut-
førelse 4 vingekanoner på 20 mm. Farten på disse flyene er sikkert økt
mens krigen pågikk. Som helt selvstendig konstruksjon kan en nevne 1-26,
som ble tildelt Stalin-prisen. Konstruktøren er Alexander Kaowlew, og flyet
har fått betegnelsen Jak-l. Dette flys største hastighet ligger på 580 km.,
og det er væpnet med 8 mitraljøser.

Under krigen bygde russerne bl.a. en ny jager, Lagg-3 av tre. Vingens
spennvidde 9,7 meter og lengden 9 meter. Hele flyvekten er 3200 kilo.
Største fart 560 km. i 5000 meters høyde. Jageren stiger 3000 meter på
5 minutter. Rekkevidden er 650 km. Altså bare litt over en times flygning.
En finsk flyger uttaler som sin mening om jageren, at den viser gode egen-
skaper, men at den har tendens til å miste høyde i skarpe kurver. Sikten
forover og til sidene er god, men bakover mindre bra. Propellen er tre-
bladet og hydraulisk stillbar. En 20 mm.s motorkanon skyter 800 skudd
i minuttet gjennom propellakselen. To synkroniserte mitraljøser (12,7 mm.)

87

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Sep 27 20:05:07 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ornevinger/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free