Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Djevelens hylende hunder over London og Sør-England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sjefen for det engelske Røde Kors uttalte at arbeiderne var på randen av
sammenbrudd, i følge tyskernes utsagn i naziavisene. Men en kunne jo
ikke være så sikker på alltid at en uttalelse ble så helt riktig sitert.
Tyskerne påsto at 200 hus ble skadet eller ødelagt hver gang et V 1-
prosjektil eksploderte.
Hvordan var så dette hemmelige våpenet innrettet? Det tok litt tid før
det ble lettet på det hemmelighetens slør som var dekket over det. Robot-
bomben var omtrent så stor som en passende jager med vinger og styre-
finner. «Flyet» var billig i framstilling i forhold til en jager, eller for ikke
å snakke om et bombefly — antagelig ca. 50 000 kroner, mot 400—500 000
for en jager, og atskillig mer for et bombefly. En regner i begynnel-
sen med at bombens aksjonsradius var om lag 200 kilometer, og at den
kunne dekke Sør-England inntil Norwich. Robotbomben ble fyrt av fra
en skinnebane som var godt dekket. Farten i utskytningsøyeblikket ble
satt til 400 kilometer i timen. Ekspertene var til å begynne med nokså
uenige om sprengladningen*robotbomben inneholdt. De gjettet på at hele
bomben veide 500—1000 kilo, og at sprengladningen dreiet seg om 100 kilo.
En regnet med at det kunne fyres av 150 bomber i timen. Det skulle si
det samme som 1500 tonn i løpet av 10 timer, en bombemengde som de
allierte leverte over Tyskland på et kvarter. Robotbombens flyhøyde vari-
erte mellom 600 og 1500 meter. Bomben holdt kursen ved hjelp av gyro-
skop, drevet med komprimert luft og et magnetisk kompass 1 nesen. For
bombens likevektsstilling svarte en liten roterende, propell-lignende inn-
retning som også drev den «tellemaskinen» som i et gitt øyeblikk fikk
bomben til å dukke. For å kontrollere bombens effektivitet, vindavdriften
etc. hadde tyskerne installert en radiosender i hver tiende bombe.
På akterenden av «flyet» er det montert en kanonlignende innretning
som gir bomben farten. Man utnytter den innstrømmede luften som passe-
rer gjennom et gitter med ni små «munnstykker» i forkant av «kanonen».
Bak ligger et gassforbrenningskammer. Ved starten tennes gassen. Når
bomben er i bevegelse, åpnes «munnstykkene» av luftstrømmene som
bruser inn og som passerer forbrenningskammeret. Det skjer en eksplo-
sjon som stenger «munnstykkene», tvinger ut dampen akter og gir «flyet»
et støt framover. Prosessen gjentas gang på gang, ikke mindre enn 45
ganger i sekundet. Hastigheten må være stor hvis «munnstykkene» skal
åpnes og farten holdes ved like. Hvis farten går under 250 kilometer. faller
115
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
