Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
357
og tynd. „Nu maa vi saa have Bud efter Dron-
ning Therese,“ sagde hun.
„Skal vi ikke ogsaa sende Bud efter din Mor?w
spurgte Pelle, der ofte havde foreslaaet, at de
skulde bryde overtvært og se op til de Gamle.
Det var ham imod at gaa og bære paa gammelt
Nag.
Ellen rystede paa Hovedet. „De skal komme
af dem selv,“ sagde hun bestemt. Sig selv var
hun ligeglad med, men de havde trukket paa
Næsen ad Pelle, saa var det ikke mere end rime-
ligt, de kom og gjorde det godt igen.
„Men jeg har sendt Bud,“ sagde Pelle — „det
var det Lasse Fredrik cyklede om. Du skal ikke
ligge i Barselseng uden Moders Hjælp.“
Allerede et Par Timer efter var Madam Stolpe
der. Hun var meget bevæget; for at skjule det
gav hun sig til at endevende hele Huset for rene
Klude og Bind, mens hun gik og smaaskændte.
Det var saamænd ogsaa en Tid at sende Bud
efter én, naar det hele var overstaaet.
Fatter Stolpe var mere haard; han hørte ikke
til dem, der saadan kom springende saa snart
man fløjtede! Men et Par Aftener efter at den
Lille var kommet til Verden, løb Pelle over ham
— han gik og luskede et Stykke neden for Huset.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>