Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
det avskildrat fyr seg med hold og haar, men
i perspektiv og med alle smaating i den lit, som
dei etter kunstreglarne skulde ha. —
Kor dei er til aa ovunda, dei austerlandske
trollmennerne! — desse skinnturre, aalvorsame,
traassige, brunsteikte austerlendingar, som i
ævelange tider hev fostrat seg ein vilje so undarleg
mangslungen, at han er vorten ein heil vitenskap
fyr dei sjølve, men ein løyndom fyr alle andre,
— ein vilje so sterk, at dei visioner, som dei
utan hjelp av talat elder skrivet ord kann kalla
fram fyr sin eigen fantasi, i same augneblinken
stig ut or den og inn i røyndi, so tilskodaren
fær sjaa, høyra, kjenna og liva med i dei, til dei
er burte att, men likevæl sit fast i hans undrande
minne i lange tider.
Dei brukar ikkje vitenskapen til fyrebersla,
naar dei vil gjera sine kunststykkje. Dei tenkjer
snaudt nok paa aa moroa andre enn seg sjølv
med dei! Fyr dei er det endemaal godt nok,
naar dei kann fullnøgja seg sjølv.
Det maatte vera sers gildt aa vera ein
sovoren mirakelmann, — naar ein kunde sleppa aa sjaa.
so fatik, skiten og fillutt ut som dei austerlandske
elder dragast med fløyelstrøya og det lange haaret
som dei vesterlandske. Ein skulde koma og gaa
utan aa vera til nokor bisn; te seg sømelegt paa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Jun 1 23:03:31 2026
(www-data)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/phblinde/0060.html