- Project Runeberg -  Praktisk skoleplan for landsfolkeskolen /
28

(1923) [MARC] Author: Olav Schulstad - Tema: Curricula
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Undervisningsplaner - Norsk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28

i grammatikk 1 folkeskolen, blev det som regel et lite
utvalg av det stoff som middelskolen arbeider med.
Når man derimot velger stoffet for folkeskolens egen
skyld, blir det tildels et annet, og det må også komme i
en annen orden. For dem som lærer tysk, er det f. eks.
nødvendig å kunne skjelne mellem hensynsbetegnelse
og objekt; for den som ikke skal lære et fremmed
sprog, har det ingen interesse enten «mig» i «boken
tilbører mig» kalles objekt eller hensynsbetegnelse. Der-
imot har elevene i folkeskolen nytte av å kunne skjelne
mellem transitive og intransitive verber, f. eks. når de
skal undgå å forveksle ligge — legge, henge — hengte,
henge — hang o. fl.

Stoffordning. Man bør begynne med setningen,
ikke med ordklassene. Elevene bør venne sig til å finne
predikatet (eller predikatsverbet) først, derpå subjektet.
Til subjekt bruker vi som regel et substantiv, til predi-
kat alltid et verbum. Derfor er det naturlig at barna
nu lærer å bøie alle almindelige substantiver og verber.
Forat barna skal forstå at dette er nyttig, må man
særlig arbeide med former som de lett gjør feil i (sub-
stantiver i intetkjønn flertall, verber i fortid og fortids
partisipp m. m.).

Til subjekt bruker vi også ofte personlige stedord,
og det næste blir å lære barna å bruke dem på riktig
måte som subjekt, ikke-subjekt og i genitiv. Derved
kommer man også til å tale om eiendomspronomenene.
Ffterat man har behandlet genitiv, er det naturlig å
ta litt orddannelseslære (sammensatte og avledede sub-
stantiver). Derpå bør man gå over til det viktigste
tillegg til substantivet, nemlig adjektivet, og hvorledes
det bøies, især de tilfelle da barna lett gjør feil.

I 5te skoleår kan man på lignende måte behandle
de viktigste tillegg til verbet: adverbium, komplement
og objekt. Bl. a. øver man elevene i å bruke preposi-
sjoner riktig. Hvis man ikke vil behandle objekt på en
rent overfladisk måte, må man først gjennemgå aktiv
og passiv, samt uselvstendige verber. Ganske naturlig
kommer man da inn på sammensatte og avledede verber.

Elevene lærer nu å skjelne mellem hoved- og biset-
ning og å avgjøre om bisetningen er forsetning eller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Feb 28 23:54:39 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/praktplan/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free