Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Undervisningsplaner - Norsk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29
eftersetning, nødvendig eller unødvendig; dette har jo
betydning for riktig bruk av komma. For øvrig går
man ennu ikke inn på de forskjellige arter av biset-
ninger, men tar bare de almindeligste tilfelle (biset-
ninger med som, at, fordi, så).
I 6te skoleår kan man bl. a. behandle verbets tider
og 1 forbindelse dermed riktig bruk av da og når. Nu
gjennemgår man også bisetningenes inndeling, men
driver særlig øvelser med de vanskelige tilfelle (som,
med og uten forholdsord, da og når, fordi og forat,
skjønt og selv om).
I 7de skoleår innøver man bl. a. riktig bruk av pro-
nomener i sammenligningsledd efter som og enn.
For øvrig tar man i 6te og 7de skoleår litt med
om enkelte ordklasser og setningsdeler som hittil ikke er
behandlet. Man bør bruke de grammatiske benevnelser
som er almindelige utenfor skolen.
Skriftlig uttrykk.
I slutten av 2dre skoleåret kan man begynne med korte
klassestiler om noget barna har oplevet eller iakt-
tatt. Barna forteller først, derpå utformer man inn-
holdet i nogen enkle setninger, som blir skrevet op på
veggtavlen og lært nogenlunde utenat. Så skriver barna
stilen som avskrift, eller veggtavlen blir tørret av, og
de skriver efter hukommelsen. Det vanskelige ved
klassestilen er å overholde den regel, at det er barna
som skal forme stilen, og ikke læreren. Klassestilene
er bare å betrakte som en overgang til frie stiler,
som man kan begynne med i slutten av 3dje skoleår.
I førstningen bør læreren på forhånd samtale med klas-
sen om stoffet og innprente skrivemåten av enkelte
vanskeligere ord som er blitt nevnt. Senere kan klas-
sen skrive uten forberedelse. Når barna har vanskelig
for å finne på noget å skrive om, har det vist sig prak-
tisk å bruke billeder. Man må da ikke samtale med
dem på forhånd om billedet, men si de skal skrive om
det de kommer til å tenke på når de ser det. Således
får man besvarelser som blir mere enn tørre opreg-
ninger. (På et senere trin kan man forlange at barna
beskriver billeder korrekt og fremhever det vesentlige).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
