Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Tor Bekken fikk følge til kirken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da Tor Bekkenfikkfølgetilkirken 23
tig la han klærne på stolen foran sengen sin,
fant frem snippen, slipset, skoene og hele kirke-
stasen — så kunde de jo selvsagt forstå han
vilde i vei — så behøvde han ikke si noget
akkurat.
Han smøg sig ut i skålen og begynte å hugge
så flisene føk rundt ham. — —
Å —, han var så forunderlig lett og glad om
hjertet!
Jo, visst vilde han gå i kirken, og det flittig
og. Kanskje mor og far hans vilde begynne de
med — — — men mor, stakkar, hadde selvsagt
så meget å stå i med 4 unger, mindre enn ham,
og så fjøsstellet og grisen — å, ja, tenkte han
med et lite sukk, kvinnfolk hadde støtt så meget
å stå i — men det måtte vel gå an iblandt å
komme sig til kirken lel.
Det var ikke fritt for at Tors mor gjorde store
øine, da hun som snarest var inne i kammerset
og fikk se konfirmasjonsklærne som var lagt
frem.
«Sett slik guttjavs — å ville avsted til kirken
igjen, og det uten så meget som å snakke med
mor og far sin om det.»
Hun blev litt harm, og kinnene tok sterkere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
