Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Tor Bekken fikk følge til kirken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 Da Tor Bekken fikkfølgetilkirken
farve; han synes vel han kunde gjøre hvad han
vilde nu — skulde likesom agere voksen.
Det var forresten kommet noget forunderlig
over gutten i denne tid — — hun måtte jo inn-
rømme at Tor var blitt både lydig og snild,
flink og flittig — og øinene hans kunde imellem
ha et drømmende, tankefullt uttrykk — likesom
litt spørrende og undrende — ja, han var blitt
alvorlig og tenksom, gutten hennes — han følte
vel at alt ikke var som det skulde være her
hjemme, og så gikk guttungen der alene med
sine egne funderinger, — ja, kanskje han skam-
met sig over far og mor sin attpå til.
Ja, det var kanskje spott og skam hun be-
standig var optatt bare med dette strevet her
hjemme — det var jo mest som de skulde bo
her i Bekken for tid og evighet!
Hun blev litt myk om hjertet — men hun fikk
nok inn og røre i kveldsgrøten nu og ikke stå
her og spekulere.
Men den sorte vadmelsdressen til gutten så
hun hvor hun gikk og stod — — det var noget
som gnog der inne i hjertet — — skam var det
at gutten skulde lære henne — det burde jo
vært henne som mor var det — men — — enn
om hun også drog avsted til kirken imorgen da!
Ja, både hun og mannen hennes!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
