Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Tor Bekken fikk følge til kirken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da Tor Bekken fikkfølgetilkirken 25
Kåre var jo i det trettende året, så han fikk
se om ungene og hele stellet — — hun fikk gjøre
som Tor hun og — — finne frem helgeklærne
sine, det sorte silkeskautet og frynsesjalet og
lage sig i stand, så alt kunde være ferdig for
morgendagen.
Tanken gjorde henne varm og øm, og gleden
fikk hennes kinn til å blusse av bare iver, og
plutselig kom hun til å tenke på, hun hadde jo
kjernet smør igår — enn om hun tok med en
smørform til presten som takk for Tor; det var
jo skikk og bruk ennu det å gi litt til presten, så
fikk han Tor før kirketid gå opom prestegården
og hilse han ikke måtte forsmå.
Det var en glad liten kar som piltet med for-
eldrene sine til kirken søndag morgen. De hadde
en halv mils vei å gå, og veien var kronglet og
stenet før en nådde ned til landeveien.
Været var så overlag fint med sol, og aspen
og bjørken stod ennu gul og rød og lyste i all
høstens prakt, luften så tindrende frisk og klar,
men stien var våt efter natteduggen, og han Tor
trådte så forsiktig på sten og trerøtter, han vilde
se til å komme tørr og fin frem til kirken, må
vite!
Nede på landeveien så en kirketårnet som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
