Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Tor Bekken fikk følge til kirken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DaTorBekkenfikkfølgetilkirken 27
Far og han på mannssiden og mor på kvinne-
siden.
Hun var så pen og fin i helgeklærne, hun mor,
så han måtte skotte bort på henne rett som det
var — — å, hvor han ønsket de ofte kunde gå
slik sammen i kirken!
Ja, hvad presten egentlig preket over, det
kunde han Tor senere ikke huske — men så for-
underlig som det var laget — — tenke sig til at
det var noget om å helligholde hviledagen.
Efter gudstjenesten blev de med til prestegår-
den, klokkeren og Storebekkens blev også buden
inn på kaffe — i selveste storstuen kan en tenke!
Og frua la på hvit duk, brodert med røde og blå
roser. Mari, innepiken, kom med kaffekannen
av sølv, den presten hadde fått av hele menig-
heten — julekake og fine, små kaker fikk de til.
Tor kek sig rundt — se, der hang et stort billede
av «gamle-presten», far til presten, han var nok
ikke prest, men de kalte ham gjerne «gamle-
presten», lel — — tre pene stuer på rad, døren
stod oppe til prestens kontor — der så han en
stor bokhylle — fra gulv til tak — å du for
bøker! Jo, en måtte nok lese den som prest
skulde bli!
Hyggelig var det at far og mor hans også var
med, og presten og frua, de snakket så kvikt og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
