Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Tor Bekken fikk følge til kirken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28 Da Tor Bekkenfikkfølgetilkirken
lett med dem alle, muntert og morsomt hadde de
det — trivelig var det å være gjest på prestegår-
den — tiden gikk bare så altfor fort.
Da de skulde til å si farvel, sa presten:
«Du har vært så interessert, flink og flittig
under hele konfirmasjonsforberedelsen du, Tor,
jeg skulde ha lyst til å lese litt med dig i vinter
— — så får vi se om vi kan få dig inn på en
fortsettelsesskole senere en gang.»
Tor blev rød helt op til hårtoppen, smilte litt
undselig — så bort på foreldrene sine og svarte
så rolig som ingen ting var at det skulde han
nok ha lyst til — — men hjertet hans banket
voldsomt — — å, det var nok ingenting han hel-
ler vilde enn å lese! Gikk han ikke der og
drømte om å bli «skolelærer» kanskje! Det var
jo rene stormannstanker! Ikke til en levende
sjel hadde han sagt det heller — det var jo
bare noget han gikk og tenkte for sig selv — —
Mari kom nu inn fra kjøkkenet og sa at Torkel
Bergstu var der med bud at Nikoline var blitt
svært klein i natt, hun vilde så gjerne presten
skulde komme — hun vilde visst ha sakramentet.
Gamle Nikoline, stakkar!
Jo, presten skulde gjøre sig i stand straks.
Det var en mils vei op til Bergstuene — han
måtte se å få tak i en hest; «prestehesten» var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
