Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jorunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jorunn 73
fått dyrket den op, og nu lå både hus og uthus
velstelte og malte og lyste oppe i heien. Nu
fødde den sine 45 kuer og hest — hadde gild
aker og eng — og skog nok til husbehov.
Et stort savn hadde det nok vært for ham og
Ragnhild at de ikke hadde fått nogen sønn som
kunde ta gården efter dem — men så hadde de
da fått denne jenten som hadde vært dem til så
stor en glede — lys og god til sinns, snild og
hjelpsom hadde hun bestandig vært — ja, bare
glede hadde de hatt av henne — — og nu skulde
hun gjøre dem denne sorgen og reise fra dem
og ta denne mannfolkposten!
Bort i alle vegger var det!
Det var mest som Gjermund ikke trivedes
inne lenger. Ute var han støtt og hang i med
gårdsarbeider. All høstpløiningen hadde han
fått undagjort, og nu var han jamen begynt å
bryte op nytt land!
Svære røtter og digre steiner måtte til pers
for hans senesterke, seige armer. Lite var han å
se inne. Det var bare som snarest ved måltidene.
Hård og trist satt han der, og fåmælt var han.
Tyngsel og uhygge hvilte over hjemmet.
«Ja, reiser du nu, kan du bli der for godt,»
hadde han forleden sagt i harme, «du har ikke
noget mere å gjøre her på Øvrevold da.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
