Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jorunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 Jorunn
Jorunn gikk der med forgråtte øine.
At far hennes kunde ta det slik!
Hun måtte jo reise nu som alt var ordnet
både med posten og losjiet. — Og hun som
hadde gledet sig så til å få komme ut i verden!
Og nu var all gleden blitt borte — det var så
trist og leit alt sammen.
Mor hennes hadde gått imellem — men like
lite hjalp det.
Så kom da dagen hun skulde avsted.
Farvel til far sin fikk hun ikke sagt.
Han hadde tatt til skogs i grålysningen for å
hugge tømmer. Han vilde nok ikke være hjemme
den dagen Jorunn skulde reise.
Det blev så sårt og tungt å si farvel til hjem-
met, som huset så mange lyse barneminner.
Hun måtte ut i fjøset og klappe kuene ennu
en gang, og fjøskatten måtte hun løfte op og
legge inn til kinnet — «Lurven», å, hvor glad
hun var i «Lurven»!
Hele grenden lå der så fredfull og vakker, og
alle grannene hadde bestandig vært så gode og
snilde — — blikket streifet granholtet hvor hun
hadde lekt sine gladeste leker, og nu skulde hun
reise fra det alt sammen — — å — hun hadde
nok mest lyst til å bli hjemme lel! Det var så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
