Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jorunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76 Jorunn
hun satt alene på sitt lille rum, aldri tittet solen
inn — ikke noget tre eller noget grønt så hun,
bare en murvegg rett imot. Hun bodde i en bak-
gård i Markveien hos en enkefru Hansen. Hun
holdt sig selv med mat og fikk lov å koke litt ute
på kjøkkenet. Fru Hansen var snild, og ofte når
Jorunn kom hjem kunde hun gløtte på døren
med et nikk: «Frk. Øvrevold, en kopp kaffe,»
og imellem hadde hun kokt potetene for henne
Også.
Mor hadde sendt med både smør og lefser, og
når Jorunn satt der ensom om kveldene, gikk
tankene til dem der hjemme. Hun så så tydelig
de gamle gå der og rusle med gårdens stell, far i
stallen hos Blakka — mor i fjøset — — Svartsi,
Rødkoll — Dagros og Dronning — hele grenden
lå der så lys og vakker — — den hvitmalte lille
kirken — — og utsikten da! Fredelig og stille lå
det der alt sammen. Her var larm og uro, dag
som natt — — ensom var hun her inne — det
var så vanskelig å bli kjent. — —
Litt hadde hun jo sett her inne av muséer og
slikt, især var det morsomt å se alle dyrene på
muséet ved Tøien. Hun hadde vært i mange av
byens store, vakre kirker, hørt mange gode pre-
ster, ja, bispen til og med en gang — — men
det var likesom koseligere i Øvredalens kirke lel !
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
