Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Der døden snart er gjest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Der døden snart er gjest 93
ikke så farlig, vi satt bare litt nede ved stran-
den og så på bølgeskvulpet.» — ——
Nei, hun fikk ikke Jens utav tankene idag —
han var i grunnen så ulik de andre barna — så
usigelig enkel og naturlig. Fritjof og småpikene,
de var ikke fri for å være litt aristokratisk an-
lagt — — hvor husket hun ikke Mimmi med
hvilken mine hun fortalte at hun hadde møtt
Jens på Drammensveien midt i spradetiden, og
tenk Jens spaserte med lagergutten altså ! Må jeg
by dig det, mor! Jeg var sammen med Solveig og
kadett Smith, og du kan tro de satte store øine!
Å, hvor det lignet ham — så god og snild mot
alle — — og ved middagsbordet samme dag
hadde han med et skøieraktig blikk fortalt
Mimmi at han attpå til hadde spandert kaker på
lagergutten på selveste Drammensveiens kon-
ditori. — — Fru Meyer smilte — — ja, den Jense-
mann, den Jensemann — han hadde jo tilfeldig-
vis truffet lagergutten den søndag formiddag, og
så hadde han tatt sig av ham nogen timer — ja,
han var så merkelig, Jens. — —
Så megen hygge der alltid fulgte med den gut-
ten — hans fine fiolinspill — — og så all dekla-
masjonen da! Alt han gav, så var dei bestandig
noget som var vakkert — noget som løftet sinnet
opad — ja, måtte han nu bare få lov å bli
frisk, — — — Nei, så klokken gikk — var den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
