Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Der døden snart er gjest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94 Der døden snart er gjest
alt to! Halv tre måtte maten være ferdig og det
presis. Jens måtte igjen ned på kontoret klokken
fire — det blev så altfor liten hvil for ham, stak-
kar — — deilig hun hadde fått sånn flink hus-
hjelp så alt var ferdig i rett tid — — hun fikk
titte ut på kjøkkenet et øieblikk. Jo da, potetene
småkokte, fiskepuddingen stod i stekeovnen —
desserten hadde hun laget tidlig på formiddagen.
Kos var det for de unge å komme hjem fra
skolepost og kontor og bli møtt av morens lyse
smil; de sender henne sitt muntre nikk igjen, for
«mor var søt altså». Du verden hvor ofte hadde
ikke småpikene hørt venindene si: «Sånn yndig
mor du har.»
Nu venter man bare på ekspedisjonschefen.
Jo, der kommer han. Han låser sig selv inn og
opsøker sin kone for å hilse på henne først og gi
henne som han pleier en klapp over håret eller
en liten omfavnelse — ja, slik var ekspedisjons-
chefen i hjemmet. Så går man til bords.
Så deilig maten smakte!
Nydelig altså ! Mors fiskepudding uovertruffen!
«Smaker ikke maten dig da, Jens? Du spiser
så lite?»
«Nei, jeg har ingen appetitt idag, mor,» og
Jens forsøker å bekjempe en hoste. Kinnene
hadde litt sterk farve og øinene var litt blanke.
«Jens, du må bli hjemme i eftermiddag — jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
