- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
13

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Denne var mørk og trang, «svart»; men han visste
det allerede, han hadde studert det, og han var fornøid
med lokaliteten: i slikt mørke var endog et nysgjerrig
blikk ufarlig. «Hvis jeg nu er så redd, hvorledes vil
det så gå hvis der skulde hende noget når det
virkelig gjelder?» tenkte han uvilkårlig idet han steg
op til fjerde etasje. Her sperredes veien for ham av
nogen avskjedigede soldater som bar møbler ut av en
leilighet. Han visste før at der i den leilighet bodde
en tysk familie, en bestillingsmann: «kanskje denne
tysker nu flytter og kanskje der i fjerde etasje i denne
trappeopgang og på denne avsats i nogen tid bare
den gamle kvinnes leilighet vil være optatt. Det er
godt ... for ethvert tilfelle...» tenkte han igjen og
ringte på til den gamles leilighet. Klokken klang
svakt som den var av blikk og ikke av kobber. I
lignende små leiligheter i slike hus er der næsten alltid
sådanne klokker. Han hadde allerede glemt klangen
av klokken, og nu minte denne særegne klang ham
likesom plutselig om noget og bragte noget frem for
hans bevissthet. Han fôr sammen, hans nerver var
nu blitt altfor svake. Om litt åpnedes en dør på gløtt;
kvinnen, som bodde der, betraktet den ankomne
gjennem dørsprekken med åpenbar mistro, og bare hennes
funklende små øine såes i mørket. Men da hun på
avsatsen fikk se mange folk, blev hun modigere og
åpnet døren helt. Den unge mann gikk over terskelen
inn i et mørkt forværelse, som var avdelt ved en
bordvegg, bak hvilken der var et lite kjøkken. Den gamle
stod foran ham uten å si noget og så spørrende på
ham. Det var en meget liten, tørr gammel kone på
omkring seksti år, med skarpe og ondskapsfulle øine,
med en liten skarp nese og bart hode. Hennes lyse,
litt grå hår var innsatt med olje. Hennes tynne og
lange hals, som lignet en hønsefot, var viklet med
et stykke flanell, og over skuldrene hadde hun tross
varmen slengt en slitt og gulnet pelsjakke. Den gamle
hostet og harket hvert øieblikk. Den unge mann
hadde vel sett litt for opmerksomt på henne fordi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free