- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
15

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

den ånnen lille stue, hvor den gamles seng og kommode
stod, og «hvor han ennu aldri hadde fått se inn. Hele
leiligheten bestod av disse to rum.

«Hvad ønsker De?» spurte den gamle strengt da
hun var kommen inn i værelset og som før stod like
foran ham, forat hun kunde se ham like i ansiktet.

«Jeg har bragt et pant, se her!» Og han trakk op
av lommen et gammelt, flatt sølvur. På baksiden var
der avbildet en globus. Kjeden var av stål.

«Ja, det forrige pant er forfallen. Forleden dag var
måneden ute.»

«Jeg skal betale Dem renter for ennu en måned,
vær tålmodig!»

«Men det avhenger av min gode vilje om jeg vil
være tålmodig, eller om jeg vil seige Deres pant.»

«Hvor meget får jeg på dette ur, Aljona Ivanovna?»

«De kommer her med verdiløse ting, lille far, det
er intet verd, synes jeg. For ringen forrige gang gav
jeg to sedler, og man kan kjøpe den ny hos juveleren
for en og en halv rubel.»

«Gi mig fire rubler for det, — jeg skal løse det inn.
Jeg har det fra min far. Jeg får snart penger.»

«Halvannen rubel og rentene i forskudd, vil De
det?»

«Halvannen rubel!» utropte den unge mann.

«Som De vil.» Og den gamle rakte ham uret
tilbake. Han tok det og blev i den grad forarget at han
holdt på å gå. Men plutselig betenkte han sig, da han
erindret at han ikke hadde noget annet sted å gå med
det, og dessuten at han var kommet hit for noget
annet.

«Gi mig dem!» sa han grovt.

Den gamle stakk hånden i lommen efter nøklene og
gikk inn i det annet værelse bak forhenget. Da den
unge mann var blitt alene i værelset, lyttet han
nysgjerrig og gjorde sine betraktninger. Han kunde høre
hvorledes hun åpnet en kommode. «Det er
sannsynligvis den øverste skuff,» tenkte han. — Nøklene
bærer hun visst i den høire lomme . . . alle på et knippe

15

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free