Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mitt hjerte dog kunnet være i stand til noget så
smussig? Hvorom allting er: det er smussig, motbydelig,
heslig, heslig! ... Og jeg, en hel måned ...»
Men han kunde hverken med ord eller med utrop
skaffe uttrykk for sin bevegelse. En følelse av
uen-celig motbydelighet, som hadde begynt å trykke og
pine hans hjerte allerede på den tid da han var på
veien til den gamle, steg nu i den grad og blev så klar
for ham, at han ikke visste hvor han skulde gjøre av
sig for gremmelse. Han gikk henad fortauet som en
drukken uten å legge merke til de forbigående som
han også kolliderte med, og først i den næste gate kom
han til besinnelse. Da han så sig om, la han merke
til at han stod ved siden av en brennevinssjapp som
hadde inngang fra fortauet med en trapp til
kjelleretasjen. To drukne menn kom i dette øieblikk,
støttende hverandre og under skjellsord, ut og steg med
stort besvær op på gaten. Uten å betenke sig lenge
gikk Raskolnikov straks der ned. Han hadde til denne
tid aldri besøkt brennevinssjapper; men nu var han
svimmel, og dessuten plagedes han av en brennende
tørst. Han fikk lyst på koldt øl, så meget mere som han
fant grunnen til sin svakhet i at han var sulten. Han
satte sig i en mørk, skidden krok ved et-sølet bord,
forlangte øl og drakk det første glass ut med
begjærlighet. Straks blev alt lettere, og hans tanker blev
klarere. «Alt dette er tøv,» sa han idet han igjen
fikk håp, «og her er slett ingen grunn til å være
urolig! Det er rett og slett fysisk forstyrrelse! Et glass
øl og et stykke kavring — og se, i et øieblikk blir
forstanden sterkere, tanken klarere og forsettene
fastere! Fy, hvor alt dette er elendig!» Men tross disse
foraktelige utbrudd, så han allerede glad ut, likesom
han plutselig skulde være befridd fra en fryktelig
byrde, og med vennlige øine betraktet han nu de
tilstedeværende. Men endog i dette øieblikk hadde han
en fjern følelse av at all denne mottagelighet for det
gode også var sykelig. I sjappen var der på denne tid
få folk igjen. Foruten de to drukne som han traff på
2 — Raskolnikov I
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
