- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
22

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hos mange drankere og da især ihos de av dem som
hjemme får en hård behandling og blir hundset. Derav
kommer det at de i selskap med drankere alitid
anstrenger sig likesom for å skaffe sig opreisning og
om mulig også aktelse.

«Spasmaker!» sa verten høit. Men hvorfor
arbeider De ikke, hvorfor tjener De ikke når De er
em-bedsmann?»

«Hvorfor jeg ikke tjener, ærede herre,» svarte
Mar-meladov, idet han utelukkende henvendte sig til
Ras-kolnikov som om det var ham som hadde stillet
spørsmålet, — «hvorfor jeg ikke tjener? Har jeg kanskje
ikke smerte i mitt ihjerte fordi jeg opførte mig som
et kryp? Da hr. Lebesjatnikov for en måned siden
med egen hånd prylte min kone, og jeg lå drukken
på gulvet, kanskje jeg ikke da led ? Tillat, unge mann,
har det hendt Dem . . . hm ... å be om penger til
låns uten håp om å få?»

«Ja, det har hendt . . . men hvorledes, uten
håp?»

«Jeg mener fullstendig uten håp, idet De i forveien
visste at det ikke vilde nytte. De vet f. eks. på
forhånd og sikkert at dette menneske, den mest
hederlige og nyttige borger, ikke under nogen omstendighet
vil låne Dem penger; ti hvorfor skulde han gjøre det,
spør jeg? Han vet jo at han ikke får dem igjen.
Av medlidenhet? Men hr. Lebesjatnikov, som følger
med alle nye tanker, erklærte nylig at medlidenhet i
vår tid endog er forbudt av videnskapen, og at man
praktiserer så i England hvor der er politisk økonomi.
Hvorfor skulde han altså gi, spør jeg? Og når De på
forhånd visste at han ikke vilde gi, går De allikevel
hen til ham og . . .»

«Hvorfor gå da?» føide Raskolnikov til.

«Men når man ikke har nogen, når man ikke lenger
har noget sted å gå. Det er da nødvendig at ethvert
menneske kan ha noget sted å gå hen. Ti der gis
sådanne tider da det er absolutt nødvendig å ha noget
sted å gå! Da min eneste datter for første gang gikk

22

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free