- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
25

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

klandrer henne ikke for det, klandrer henne ikke; ti
dette siste lever jo kun i hennes erindring, og alt det
annet er gått støvets gang! Ja, ja, hun har et heftig
temperament, stolt og ubøielig. Hun vasker selv
gulvet og spiser rugbrød; men ihun tåler ingen ringeakt.
Derfor vilde hun ikke tale Lebesjatnikovs grovhet, og
da hr. Lefoesjatnikov derfor slo henne, gikk hun til
sengs ikke så meget på grunn av slagene som av
æresfølelse. Jeg tok henne som enke, med tre barn, den
ene mindre enn den ånnen. Hennes første mann var
infanteriofficer. Hun tok ham av kjærlighet og rømte
med ham fra sitt fedrehjem. Hun elsket ham
umåtelig; men han hengav sig til kortspill, kom for retten
og døde. Til sist prylte han henne; og uaktet hun
ikke bar over med ham for det, hvad jeg vet med
sikkerhet og av mange beviser, så minnes hun ham ennu
med tårer og holder ham op for mig som et mønster,
og jeg «r glad, jeg er glad, at hun om det enn kun er
i sine minner, at hun ser hun har vært lykkelig . . .
Og hun iblev igjen efter ham med tre mindreårige
barn i en øde og vill avkrok, hvor jeg den gang
befant mig, og hun var stedt i en så håpløs fattigdom
at jeg skjønt jeg har sett meget av forskjellig, dog
ikke er i stand til å beskrive det. Alle hennes
slektninger vilde ikke vite av henne. Hun var stolt, altfor
stolt ... Og da, ærede herre, da tilbød jeg, som også
var enkemann og hadde en fjortenårig datter efter
min første kone, min hånd; for jeg kunde ikke se på
sådan lidelse. De kan derfor dømme til hvilken grad
hennes elendighet var kommet, når hun, som var
dannet og velopdragen og av en bekjent familie, inngikk
på mitt forslag! Hun kom! Gråtende og hulkende
og vridende sine hender kom hun. Ti hun hadde
ingen ånnen utvei. Forstår De, forstår De, ærede herre,
hvad det betyr, når man ikke har nogen ånnen utvei?
Nei! Det forstår De ikke ennu ... Og et helt år
op-fylte jeg min. plikt ærlig og hellig, og jeg rørte ikke
ved denne (han pekte med fingeren på sitt halvfylte
glass); ti jeg har følelse. Men dermed kunde jeg ikke

25

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free