- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
29

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

brøt ut i tårer, da han hadde hørt alt. «Nå,» sa han,
«Marmeladov, du har en gang- skuffet mine
forventninger . . . jeg antar dig ennu en gang på eget
ansvar» — så sa han — «husk det, sa han, gå!» Jeg hadde
kysset støvet under hans føtter, i tankene; ti i
virkeligheten vilde han ikke tillatt det, han, en høi
embeds-mann og et menneske av det nye regime og med
dannelse. Jeg vendte hjem, og da jeg fortalte at jeg igjen
var antatt til tjeneste og skulde få gasje, Gud, hvad
blev der da!»

Marmeladov stanset igjen i voldsom bevegelse. På
denne tid kom der inn fra gaten et helt kompani
drukkenbolter og dessuten drukne folk, og der hørtes ved
inngangen lyden av en leid lirekasse og en skjelvende
barnestemme sang en sang, Chutorok. Der blev larm.
Verten og tjenerskapet fikk det travelt med de
innkomne. Marmeladov ofret ingen opmerksomhet på
dem og fortsatte sin fortelling. Han syntes allerede
å være meget slapp; men jo fullere ihan blev, desto
mere snakksom blev han. Minnene om det hell han
nylig hadde hatt angående sin tjeneste, oplivde ham,
og hans ansikt strålte. Raskolnikov hørte
opmerk-somt på.

«Dette skjedde, min herre, for en fem uker siden.
Ja . . . Neppe hadde begge to, Katerina og Sonetsjka
hørt det, Gud, da var det akkurat som vi var flyttet
inn i ihimmelen. Før når jeg lå der som et dyr, da
var det bare vondord å få! Men nu gikk de på tærne,
de la barna til ro: «Semjon Sacharytsj er blitt trett i
sin tjeneste, han må hvile, hysj!» Man bragte mig
kaffe før jeg gikk på kontoret, de kokte fløte til mig!
De begynte å skaffe mig virkelig fløte, hører De. Og
hvorfra de fikk penger til en anstendig uniform,
elleve rubler og femti kopek, det forstår jeg ikke!
Støvler, skjortebryst av lerret — prektige saker,
vice-uni-form, alt for elleve rubler og femti kopek, i udmerket
stand. Den første idag da jeg kom hjem fra tjenesten,
hvad ser jeg: Katerina Ivanovna har tilberedt to
retter, suppe og kjøtt med pepperrot, som jeg aldri før

29

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free