Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hadde kjent til. Hun har ingen drakt, d. v. s. aldeles
ingen; men nu hadde hun gjort sig i stand og klædd
på sig som til gjestebud; enkelte kan gjøre alt av
intet: smukt opsatt hår, ren krave om halsen,
mansjetter, et helt annet menneske; igjen ung og smukk.
So-netschka, min kjære, skaffet oss penger; men for mig,
sier hun, går det ikke lenger an å besøke dere så ofte,
bare i skumringen så ingen ser det. Hører De, hører
De? Kom jeg om eftermiddagen hjem for å hvile litt,
hadde Katerina Ivanovna ingen ro på sig; for en uke
siden hadde hun vært i trette med vertinnen Amalia
Fedorovna, men da innbød hun henne til en kopp
kaffe. To timer satt de og hvisket: Semjon
Sachar-ytsj er nu i tjeneste, forstår De, og får gasje; han
gikk selv til hans excellense, og hans excellense kom
selv ut, befalte alle å vente, men førte Semjon
Sa-charytsj ved hånden inn i kabinettet. Hører De,
hører De? «Jeg husker nok,» sier han, «Semjon
Sa-charytsj, Deres fortjenester, og uaktet De ligger
under for den lettsindige svakhet, men siden De nu
lover, og da det uten Dem gikk dårlig hos oss (hører
De, hører De!), så håper jeg nu på Deres æresord,»
d. v. s. alt dette som jeg sier Dem, hadde hun uttenkt
selv, ikke av lettsindighet, men for å rose mig. Nei,
min herre, hun tror selv alt, trøster sig med sine egne
innbilninger, ved Gud! Og jeg dømmer henne ikke!
Nei, jeg dømmer henne ikke for det! ... Da jeg for
seks uker siden fikk min første gasje — tre og tyve
rubler og firti kopek, og bragte dem alle hjem, kalte
hun mig sin lille fisk: «Du er min lille fisk,» sa hun.
Og mellem oss, forstår De? Hvad er jeg for en
skjønnhet, hvilken ektefelle er jeg? Nei, hun knep mig i
kinnet og sa: Der er min lille fisk! sa hun.»
Marmeladov stanset, han vilde smile; men plutselig
begynte haken å skjelve. Han behersket sig. Denne
kneipe, hans utsvevende ydre, fem netter i
høipram-mene og flasken og dertil denne sykelige kjærlighet
til konen og familien gjorde hans tilhører konfus.
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
