Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av bordet stod en nedbrent lysstump i en
blikklyse-stake. Det fremgikk herav at Marmeladov holdt til i
et eget værelse og ikke i en krok; men det var et
gjen-nemgangsværelse. Døren inn til det indre rum eller
bur, i hvilket Amalia Lippevechsel hadde avdelt sin
leilighet, stod åpen. Der var det støi og spetakkel.
Man lo høit. Det lot til at man spilte kort og drakk
te. Av og til kunde man høre upassende ord.
Raskolnikov kjente straks Katerina Ivanovna. Det
var en forferdelig mager kvinne, tynn, nokså høi og
velbygd, med smukt, mørkeblondt hår, med røde
pletter i kinnene. Hun gikk frem og tilbake i sitt lille
rum med hendene trykket mot brystet, med tørre
le-ber og ujevnt, avbrutt åndedrett. Hennes øine strålte
som i feber; men blikket var fast og ubevegelig, og
dette ophissete tæringsansikt gjorde et sykelig
inntrykk når man så det i det siste skinn av det
nedbrente talglys, som spilte på hennes ansikt. Hun
forekom Raskolnikov å være omtrent tredve år, og, i
sannhet passet hun ikke for Marmeladov. Hun
hverken la merke til eller hørte de inntredende; det lot til
at hun befant sig i en slags avmakt, hun hverken så
eller hørte. I værelset var det lummert; men hun
hadde ikke åpnet noget vindu; fra trappen kom der
stank; men døren til trappen var ikke lukket; fra den
innenfor liggende leilighet kom der gjennem den åpne
dør tobakksrøk, hun hostet, men lukket ikke døren.
Den minste pike, omtrent seks år, sov på gulvet, halvt
sittende, sammenkrummet, med hodet mot divanen.
En gutt, et år eldre enn hun, satt i en krok og skalv
og gråt. Han hadde sannsynligvis nylig fått bank.
Den eldste pike på ni år var høi og tynn som en
fyrstikk. Hun hadde på en skidden, fillet skjorte og en
gammel kåpe over de nakne skuldrer. Den var visst
sydd til henne for to år siden, fordi den nu ikke rakk
henne lenger enn til knærne. Hun stod i kroken ved
siden av den lille gutt og hadde lagt sin lange, magre
arm om hans hals. Hun lot til å ville berolige ham,
hvisket noget til ham og gjorde alt for å få ham til
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
