- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
64

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

henne! Det er jo klart hvad han har lyst til; se, den
slyngel går ikke bort.»

Raskolnikov talte høit og pekte like på ham. Han
hørte hvad han sa, og vilde til å bli sint, men betenkte
sig og innskrenket sig til et foraktelig blikk. Derpå
gikk han langsomt ti skritt bort og stanset igjen.

«Det er nok mulig å hindre ham i å få tak i henne,»
svarte underofficeren eftertenksom. «Hvis man bare
kunde få vite hvor man skulde bringe henne hen, men
det . . . Frøken, frøken!» sa han og bøide sig på nytt
over henne.

Plutselig åpnet piken øinene helt op, så sig
opmerk-somt omkring, som om hun forstod hvad det var,
reiste sig fra benken og gikk tilbake til den kant som
hun var kommet fra. «Fy, skamløse, la mig være!»
sa hun, idet hun ennu en gang slo ut med hånden. Hun
gikk fort, men sjanglet meget som før. Lapsen gikk
efter henne i en ånnen allé uten å tape henne av syne.

«Vær ikke urolig, han skal ikke få tak i henne!»
sa betjenten med knebelsbarten og begav sig avsted
efter dem.

«Akk, hvor lasten nutildags griper om sig!»
gjentok han høit, idet han sukket.

I dette øieblikk var det likesom noget plutselig stakk
Raskolnikov; i et øieblikk var han likesom forvandlet.

«Hør!» ropte han til knebelsbarten.

Denne vendte sig.

«La være! Hvad angår det Dem? La dem løpe. La
ham more sig! (Han pekte på lapsen). Hvad raker
det Dem?»

Politibetjenten forstod ikke og stirret på ham.
Raskolnikov satte i å le.

«Aha!» sa betjenten, idet han vinket med hånden
og gikk, fulgte efter lapsen og piken, idet han
sannsynligvis tok Raskolnikov for gal eller ennu noget
verre.

«Mine tyve kopek drog han avsted med,» sa
Raskolnikov rasende, da han var blitt alene. Nå, la ham
få penger også av den ånnen og overlate ham piken,

64

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free