Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med uro søkte han en ond tanke i denne så likefremme’
handling.
«Vil jeg da virkelig ordne hele saken ved
Razumi-chins hjelp alene, og hos ham finne den eneste utvei?»
spurte han forbauset sig selv.
Han tenkte efter og gned sin panne, og forunderlig,
likesom aldeles uformodet, kom plutselig, næsten av sig
selv efter meget lang grublen, en høist merkelig tanke
op i hans hode.
«Hm — Razumichin,» sa han plutselig aldeles rolig,
likesom en definitiv beslutning, «jeg går til
Razumichin, det er visst, men — ikke nu . . . Jeg skal gå til
ham ... en ånnen dag, efter det, når det er gjort, og
alt går på nytt ...»
Og plutselig kom han til besinnelse.
«Bakefter!» ropte han og sprang op fra benken, —
«vil det overhodet skje? Vil det virkelig skje?»
Han forlot benken og gikk næsten løpende avsted;
han vilde gå tilbake, til sitt losji; men det var ham
forferdelig motbydelig å gå hjem: der, i kroken, i
dette fryktelige skap var alt dette i løpet av mere enn
en måned modnet, og han gikk hvorhen hans øine så.
En nervøs sitren som kom over ham, steg til feber;
han følte endog kuldegysninger; han frøs i denne
hete. Likesom med anstrengelse begynte han, næsten
ubevisst, av en indre trang å betrakte alle
gjenstander som han gikk forbi, likesom han med makt søkte
adspredelse; men dette lyktes ham dårlig, så han for
et øieblikk hensank i grublen. Da han igjen for
sammen og løftet hodet og så sig omkring, hadde han
igjen glemt alt som han nylig hadde tenkt på, ja,
endog hvor han gikk. På denne måte gikk han
gjennem hele Vasiljevskij Ostrov, kom til Lille Neva, gikk
over broen og vendte sig mot øen. Det grønne og den
friske luft var i begynnelsen godt for hans trette øine
som var vennet til bystøvet, til kalk og til de uhyre
trangt stående, trykkende hus. Her var det hverken
kvelende luft eller stank eller kneiper. Men snart
forvandlet disse nye, behagelige følelser sig til sykelige
68
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
