- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
75

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Slå til!» skriker Mikolka og hopper ned av vognen
aldeles som en vanvittig. Nogen gutter som også er
rødsprengte og drukne, griper hvad som var for
hånden — pisker, stokker, vognstangen — og kaster sig
over det utåndende dyr. Mikolka står ved siden og
begynner å slå med stangen løs på ryggen. Dyret
strekker mulen frem, stønner og dør.

«Nu har han gjort det av med den,» roper man i
mengden.

«Men hvorfor vilde den ikke løpe?»

«Det er min eiendom!» skriker Mikolka med
brekkstangen i hendene og med blodunderløpne øine. Han
står som om han beklager at der ikke er mer å slå.

«Nå, du har da i sannhet ikke noget kors på dig!»
roper flere stemmer blandt mengden.

Men den stakkars gutt var ute av sig. Med skrik
trenger han sig gjennem mengden hen til hesten,
omfavner dens døde, blodige mule og kysser den, kysser
den på øinene, på lebene ... Så springer han
plutselig op og kaster sig med sine små never rasende
over Mikolka. I dette øieblikk griper faren som
allerede lenge hadde ilt efter, ham endelig og fører ham
ut av mengden.

«La oss gå! La oss gå!» sier han til ham, «la oss
gå hjem!»

«Kjære pappa! Hvorfor har de . . . slått . . . den
stakkars hesten ihjel!» hulket han; men han mister
pusten, og ordene bryter ut som skrik av hans
sammensnørte bryst.

«De er drukne, de raser, det kommer ikke oss ved,
la oss gå!» sier faren. Han omfavner faren; men hans
bryst trykker ham, trykker. Han vil trekke pusten,
vil skrike og våkner.

Han var da helt badet i svette, håret var vått av
svette, han pustet tungt og reiste sig forskrekket.

«Gud skje lov, det er bare en drøm!» sa han, da
han satt under treet og trakk pusten dypt. «Men hvad
er dette? Er det en feber som begynner? Sånn heslig
drøm!»

75

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free