Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
svakhet følte han ikke nogen tretthet. Det var
akkurat som den byld på hans hjerte, som nu hadde
svulmet en hel måned, plutselig var gått hull på. Frihet!
Frihet! Han var nu fri fra dette trylleri, dette
hekseri, denne trolldom, denne fristelse! Senere hen
da han mintes denne tid og alt som var hendt med
ham i disse dager, minutt for minutt, punkt for punkt,
trekk for trekk, var der alltid en omstendighet som slo
ham inntil overtro, uaktet det i virkeligheten ikke var
særlig usedvanlig, men som alltid senere forekom ham
som en forutbestemmelse av hans skjebne.
Han kunde nemlig ikke forstå og gjøre sig klart,
hvorfor han som var så trett og utpint, og for hvem
det vilde være gavnligst å begi sig hjem den korteste,
direkte vei, tok veien over Høitorvet, hvor det var
aldeles unødvendig for ham å gå. Det var en liten
omvei, men åpenbart ganske unødvendig.
Ganske visst, mange ganger hadde det hendt ham at
han var gått hjem uten å huske de gater han gikk
gjennem. Men hvorfor, spurte han sig alltid,
hvorfor skulde dette viktige, dette for ham avgjørende og
på samme tid i høieste grad tilfeldige møte på
Høitorvet — som han nu ikke hadde nogen grunn å gå
over — hende ham nettop nu, i denne time, i dette
minutt i hans liv, og det da han var i en sådan
sinnsstemning og under sådanne omstendigheter som alene
kunde bringe dette møte til å øve en absolutt
avgjørende og bestemmende virkning på hans skjebne? Det
var akkurat som det med flid hadde ventet på ham!
Klokken var omtrent ni da han gikk over Høitorvet.
Alle de handlende ved bordene, i skurene, i bodene og
på benkene lukket sine forretninger eller tok varene,
ryddet dem ’bort og gikk hjem likesom kjøperne.
Omkring restaurantene i de nedre etasjer, i de skidne,
stinkende gårdsplasser på Høitorvet, men især i
vertshusene, samlet der sig en mengde forskjelligartede
masser av håndverkere og pakk. Raskolnikov holdt
særlig av disse steder likesom alle de sidegater som
lå i nærheten, når han slentret bortover gatene uten
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
