Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
noget mål. Her tiltrakk hans filler sig ingen
opmerksomhed og her kunde man gå i hvilken drakt man
vilde uten å gjøre skandale. På hjørnet av K-gaten
stod en mann med sin kone og handlet fra to bord:
tråd, bånd, bomullstøi o. s. v. Også de var ferdig til
å bryte op, de var blitt forsinket ved samtale med en
forbigående bekjent. Denne bekjente var Lisabeta
Ivanovna eller bare, som alle kalte henne, Lisabeta,
en yngre søster av den samme gamle, Al jona
Ivanovna, registratorenke og pantelånerske, som
Raskolnikov igår var hos for å pantsette sitt ur og gjøre sin
prøve . . . Han hadde allerede lenge kjent denne
Lisabeta, og hun kjente også ham litt. Hun var høi,
grovt bygget, av et forknytt og fredelig vesen, noget
innskrenket, tredve år gammel. Hun var hos sin
søster i fullstendig slaveri, hun arbeidet for henne dag
og natt, skalv for henne og fikk endog pryl av henne.
Hun stod i tanker med en stor bylt på armen foran
kjøbmannen og hans kone og hørte opmerksomt på
dem. De fortalte henne noget med særlig iver. Da
Raskolnikov plutselig fikk se henne, blev han grepet
av en underlig følelse, som lignet den dypeste
forvirring, uaktet der i dette møte ikke var noget
forvirrende.
«De vil, Lisabeta Ivanovna, selv kunne dømme,» sa
kjøbmannen høit. «Kom imorgen klokken syv. De
andre vil også komme da.»
«Imorgen?» sa Lisabeta langsomt og eftertenksomt,
som om hun ikke kunde bestemme sig.
«Akk, denne Al jona Ivanovna har satt skrekk i
Dem!» sa kjøb mannens kone, et fermt
kvinnemenneske. «Når jeg betrakter Dem, så er De som et lite
barn. Og hun er ikke Deres kjødelige søster, men en
stesøster, og hvilken makt hun har over Dem!»
«Men si ikke noget til Aljona Ivanovna denne gang,»
avbrøt mannen, «det er mitt råd, kom til oss uten å
be om lov. Det er en god forretning. Efterpå vil
søsteren nok forstå det selv.»
«Når skal jeg altså komme?»
78
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
