Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VI
Senere fikk Raskolnikov tilfeldigvis vite hvorfor
kjøb-mannen og hans kone hadde innbudt Lisabeta til
sig. Det var en ganske almindelig sak som ikke hadde
noget særlig ved sig. En ankommen utarmet familie
utbød til salg forskjellige ting, klær o. s. v. for
kvinner. Da det var ufordelaktig å selge det på torvet,
søkte man en kjøper, og Lisabeta befattet sig med
sådant. Hun utførte kommisjoner, gikk omkring i
forretningsanliggender og hadde stor praksis, fordi hun
var meget ærlig og alltid nevnte den nøieste pris ; den
pris hun hadde nevnt, den blev det også. For øvrig
talte hun lite og var som sagt fredelig og engstelig.
Men Raskolnikov var blitt overtroisk i den siste tid.
Sporene derav blev også lang tid efter hengende i ham
— næsten uutslettelig. Alltid senerehen var han
til-bøielig til i denne henseende å se noget forunderlig,
en hemmelighet som om der var til stede visse særlige
påvirkninger og sammentreff. Ennu siste vinter hadde
en student, Pokorev, som han kjente ved sin avreise
til Charkov, i samtalens løp meddelt ham den gamle
Aljona Ivanovnas adresse om han muligens hadde noget
som han vilde pantsette. Lang tid gikk han ikke til
henne, fordi han hadde undervisningstimer og på en
måte slo sig igjennem. For halvannen måned siden
kom han til å huske adressen; han hadde to ting som
kunde pantsettes: hans fars gamle sølvur og en liten
gullring med tre små røde stener, som hans søster
hadde forært ham som en erindring ved hans avreise.
Han bestemte sig til å pantsette ringen. Han opsøkte
den gamle, og følte fra det første syn, uten at han
ennu viste noget om henne, en uovervinnelig avsky
for henne. Han fikk to «sedler» av henne, og på
tilbakeveien gikk han ned i et simpelt vertshus. Han
80
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
