- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
82

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hun var tredve år gammel. Hun arbeidet for søsteren
dag og natt, var i hennes hus både kokke og
vaskerpike og dessuten sydde tøi for å seige, skurte også
gulv, og alt gav hun til søsteren. Hun torde ikke
påta sig nogen bestilling eller noget arbeide uten den
gamles tillatelse. Den gamle hadde alt gjort sitt
testamente hvad Lisabeta visste. I dette var hun ikke
betenkt med en eneste skilling, undtagen bevegelige ting
som stoler og lignende. De rede penger hadde hun
bestemt for et kloster i guvernementet N., til evig miime
om hennes sjel. Lisabeta var borgerinne, men ikke av
embedsstanden; hun var ugift, var forferdelig plump,
påfallende høi av vekst, med lange, likesom
utadven-dende føtter, gikk alltid med utgåtte gjeteskinns
støvler, men holdt sig ren og pen. Men det som studenten
undret sig og lo mest over, var at Lisabeta bestandig
var svanger.

«Men du sier jo at hun er et misfoster?» bemerket
officeren.

«Ja, sådan brunaktig, likesom en utklædd soldat;
men ikke aldeles som et uhyre, vet du. Hun har et
godt ansikt og gode øine, ja, endog meget gode. Som
bevis herfor er at mange synes om henne. Hun er så
stille, from, sier ikke imot, føielig, beredt til alt.
Hennes smil er også godt.»

«Du synes altså også om henne?» lo officeren.

«Ja, for hun er så underlig. Nei, hør her hvad jeg
vilde si dig! Jeg kunde gjerne slå den fordømte gamle
ihjel og røve henne, og jeg forsikrer dig uten ond
samvittighet,» tilføide studenten ivrig.

Officeren begynte igjen å le; men Raskolnikov skalv.
Hvor dette var underlig!

«A propos, jeg vil gjøre dig et alvorlig spørsmål,»
fortsatte studenten ivrig. «Det var naturligvis spøk
det jeg nylig sa; men se nu: på den ene side en dum,
uvittig, intetsigende, ondskapsfull, syk gammel kone,
som er ingen til nytte, men tvert imot til skade for
alle, som selv ikke vet hvorfor hun lever, og som
imorgen vil dø av sig selv. Forstår du? Forstår du?»

82

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free