- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
85

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Han svarte ikke?»

«Vil du ha te?»

«Siden,» sa han med anstrengelse, lukket øinene og
vendte sig mot veggen.

Nastasja blev stående over ham en stund.

«Kanskje han virkelig er syk,» sa hun, vendte sig
om og gikk.

Klokken to gikk hun igjen inn til ham med suppe.
Han lå som før. Teen stod urørt. Nastasja blev
fornærmet og rusket i ham.

«Hvorfor sover du så?» ropte hun og så med uvilje
på ham. Han reiste sig og blev sittende, men sa ikke
noget til henne og stirret på gulvet.

«Er du syk, eller ikke?» spurte Nastasja, men fikk
fremdeles intet svar.

«Du skulde gå ut på gaten,» sa hun om litt; «du
skulde la vinden blåse litt på dig. Vil du ikke spise
litt?»

«Siden,» sa han sakte, «gå!» Han vinket med hånden.

Hun blev ennu stående litt, betraktet ham
medlidende og gikk ut.

Om nogen minutter åpnet han øinene og så lenge
på teen og suppen. Så tok han brød, tok også skjeen
og begynte å spise.

Han spiste litt, uten appetitt, en tre-fire skjeer, rent
mekanisk. Hodepinen var blitt bedre. Da han hadde
spist, strakte han sig igjen på sofaen, men kunde ikke
sovne inn, han lå ubevegelig, på maven, med ansiktet
trykket mot puten. Han drømte stadig, og det var
underlige drømmer han hadde: oftest forekom det ham
at han var etsteds i Afrika, Egypten, i en eller annen
oase. Karavanen hviler, kamelene ligger stille; i vid
omkrets omkring vokser palmer; alle holder måltid.
Men han drikker vann like av en bekk som risler ved
siden av. Det er kjølig, og vannet er så underlig blått,
koldt og løper over forskjellig farvede stener på ren
sand med gullglitter . . . Plutselig hører han tydelig
at klokken slår. Han for sammen og kom til sig selv
igjen, løftet hodet og så ut av vinduet; han tenkte på

85

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free