- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
94

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Han holdt det ikke ut, langsomt hevet han hånden til
klokkestrengen og ringte. Om et halvt minutt ringte
han en gang til, sterkere.

Intet svar. Å ringe videre var ingen mening i og
passet heller ikke. Den gamle var naturligvis hjemme,
men hun var mistenksom, og så var hun alene. Han
kjente til dels hennes vaner ... og ennu en gang la
han øret tett inn til døren. Om hans sanser nu var så
skjerpet (hvilket overhodet var vanskelig å
bestemme) eller om der virkelig hørtes noget; men plutselig
merket han likesom en forsiktig famlen av en hånd
ved dørklinken og likesom en raslen av en kjole ved
selve døren. En stod, uten at man merket det, ved
selve låsen og lyttet hemmelig innenfra, akkurat som
han utenfra, og la også øret mot døren, lot det til.

Med hensikt rørte han på sig og mumlet noget høit,
forat han ikke skulde gi det utseende av at han vilde
være skjult. Så ringte han for tredje gang, men stille,
litt lengere, men uten spor av utålmodighet. Da han
senere erindret dette, stod dette øieblikk klart, tydelig
innpreget i ham for bestandig. Han kunde ikke forstå
hvorfra han fikk så megen sluhet, så meget mere som
hans forstand i mange øieblikk var formørket og han
næsten ikke lenger følte sitt legeme ... Et øieblikk
efter hørte han at man slo slåen fra.

VII

Akkurat som den gang åpnet døren sig på klem, og
igjen rettet fra mørket to skarpe, mistenksomme
øine sig på ham. Nu forglemte Raskolnikov sig og
holdt på å gjøre en stor feil.

Da han var bange for at den gamle skulde bli
forskrekket ved at de var alene, og da han ikke antok at
hans ydre vilde berolige henne, grep han i døren og
trakk den til sig forat den gamle ikke skulde finne
på å lukke den igjen. Da hun så dette, trakk hun

94

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free